Andreas Aase: Hva er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien?
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto: Tor Breland

Det var nok en gang svært godt fremmøte da historielaget holdt temamøte den siste onsdagen i oktober. Nærmere 90 mennesker hadde møtt opp for å høre Andreas Aase fortelle om hva han mente var det viktigste som hadde skjedd i verdenshistorien. Etter at Svein Eriksen hadde ønsket velkommen og vi hadde avsunget Vise om Torridal, ble ordet gitt til foredragsholderen.

Andreas Aase innledet med å fortelle en historie som han hadde fra Lars Kvinnlaug, tidligere rektor på Øvre Torridal skole: Einar Gerhardsen var en gang taler på 17. mai i Torridal. Da han var ferdig med talen, sa han som ledet møtet, at nå går vi over til dagens høydepunkt, tautrekking mellom Øvre og Ytre Torridal. Aase var redd for at det skulle bli på samme måte nå, at ikke foredraget ble dagens høydepunkt. Det skulle vise seg at det ikke var noen grunn til denne bekymringen.

Bakgrunnen for dette foredraget var at Aase nettopp hadde skrevet en bok med tittelen: «Global historie, lange linjer og store spørsmål». Boka handler om de viktigste spørsmål for å forstå den verden vi lever i. Nå fikk vi en komprimert gjennomgang av innholdet i boka.

Aase innledet med å si at han i mange år hadde sagt til sine studenter at det viktigste i verdenshistorien er den industrielle revolusjon, og hvorfor han hadde sagt det, er at de industrialiserte landene er de rikeste i verden. Her hadde han et godt eksempel. På 1700-tallet brukte en i India 50 000 timer på å spinne 50 kg bomull, men så kom den industrielle revolusjon. I 1825 brukte en i England 135 timer på å spinne 50 kg bomull, en helt utrolig forandring. (På dette området var Torridal tidlig ute. Allerede i 1850 kom spinneriet til Høie, en viktig del av norsk industrihistorie.) Dette er grunnen til at innføringen av maskiner har vært ansett som det viktigste i verdenshistorien. Teknologi er utrolig viktig for å forstå den verden vi lever i.

Men Andreas Aase hadde forandret mening! Nå mente han at det viktigste som hadde skjedd, var jordbruket. Jordbruksrevolusjonen er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien!

Mennesket har vært på jorda i ca. 300 000 år. I 290 000 år levde menneskene som sankere og jegere. De sanket og høstet av naturens ressurser; fisk, dyr, honning, nøtter og bær. Så skjedde det noe for 10–12 000 år siden. Isen smeltet, landskapet åpnet seg, en begynte å dyrke jorda og etter hvert på nye måter. En snakker om domestisering. Dyrene ble domestisert, de ble tamme, og en avlet fram bestemte egenskaper. Noen dyr ble mindre, hesten ble større osv. Plantene ble større. Mais ble for eksempel 7 ganger større enn i vill utgave.

De første 5000 årene var ikke jordbruket særlig effektivt, men det skulle endre seg. For 5500 år siden skjedde en stor forandring. En tok i bruk kunstig vanning. En tok i bruk plog og andre redskaper, en ble flinkere til å bruke gjødsel.

Jordbruket skapte et overskudd, og det er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien!

Hvilke planter og dyr var viktigst i utviklingen? Jo, de viktigste dyrene kan en se på en reise fra Kristiansand til Hovden. Det er hesten, grisen, sauen, kua og geita. De viktigste plantene er ris, hvete, mais og potet.

I en parentes fortalte Aase litt om poteten i Norge. Poteten ble innført på 1700-tallet. I Norge har det forsvunnet 198 000 gårder som dyrket poteter i løpet av de siste 80 årene. I 2023 var det bare 1300 gårder som dyrket poteter. På 50-tallet spiste en nordmann 90 kilo poteter i året. Nå spiser vi 17,5 kilo, inkludert det vi spiser som chips.

Hvordan har det intensive jordbruket som oppsto for 5500 år siden, forandret verden? Her har Aase fire svar. Stikkord er: befolkningsvekst, utvikling av immunitet mot sykdom, yrkesdeling og opprettelse av stater.

Hva skjer med befolkningsutviklingen? Da jordbruket kom for ca. 10 000 år siden, var det ca. 5 mill. mennesker på jorda. I år 1 var det 200 mill., i 1825 1 milliard, i 1974 4 milliarder og nå 8 milliarder. Ikke noe av denne utviklingen hadde vært mulig uten et intensivt jordbruk. Alle må ha mat, og det er nok mat til alle i verden om den bare blir fordelt.

Det andre punktet er utvikling av immunitet. Da vi vokste opp (vi som er pensjonister i dag), fikk vi de fleste barnesykdommene, slik som meslinger, kusma og røde hunder, men vi døde ikke av det. Mange av de sykdommene menneskene fikk, kom fra dyrene. Sykdommene førte til stor dødelighet, kanskje bare 10 % overlevde, men neste gang den samme sykdommen kom, overlevde en betydelig større prosent. Det er de som har størst genetisk motstand, som overlever. I Eurasia fikk vi utviklet immunitet. Sykdommene ble endemiske. Da europeerne, Columbus og andre oppdagere, reiste over til Amerika, døde 90 % av den amerikanske befolkningen. Det ble en enorm katastrofe siden de ikke hadde immunitet mot våre sykdommer.

Det tredje punktet er arbeidsdeling. Hva skjedde for 5000 år siden? Jo, vi fikk skrift. En måtte føre regnskap. Hieroglyfene ble først tolket i 1799, da en fant Rosettasteinen. Den har tekst både i hieroglyfer og på gresk. Vi fikk pottemakere. Torridal er kjent for et av de største funnene i Norge av pottemakerkunst. Så fikk vi handelsfolk. Vi fikk prester og profeter.

Det fjerde punktet er at vi fikk stater. Stater har bare eksistert i 2 % av menneskehetens historie. De første statene oppsto for 5000 år siden. Utfordringen for statene var finansiering, hvordan finansiere det militære og byråkratiet m.m. Et annet problem var hvordan hindre opprør? Hvordan skape lojalitet?

Vi fikk mange eksempler på hvordan en gjennom historien har krevd inn skatt rundt om i verden.

Så har vi utfordringen med å disiplinere befolkningen. Den vanligste måten er lover med knallharde straffer, bøter, pisking og dødsstraff. Herskerne har også brukt religion til å disiplinere folk. Det er 10 000 religioner i verden. Fire har blitt store. Det er buddhisme, hinduisme, islam og kristendom. Stikkord her er overvåking. Gud ser deg (Hebr. 4.13). Menneskene får en indre disiplin som herskerne drar nytte av.

Hvordan skaper en så lojalitet? Etter år 1800 skjedde noe nytt. Statene fant ut at en skulle elske staten sin. Vi er glade i Norge. Statene begynte med nasjonsbygging. Skolene ble en arena der en oppdro folk til lojalitet. Hos oss er stoltheten også knyttet til at vi har demokrati. Demokrati gir mer stabile stater, og så kommer velferdsstaten. Velferdsstaten gjør sitt til at vi er stolte over å bo i Norge. Radio og TV har vært gode nasjonsbyggere (så lenge vi hadde bare NRK). Ski- og skøyteidrett har vært viktige for å skape stolthet. Det som er viktigst nå (i alle fall for Andreas Aases gutter) er fotball. Nå skal vi til VM! Til slutt fra Aase en kommentar som brakte oss tilbake til utgangspunktet: «Har dette noe med jordbruk å gjøre?» og svaret er: «NEI».

Svein Eriksen takket for et interessant foredrag. Applausen viste at forsamlingen var enig.

Også denne gang ble det servert kaffe og gode smørbrød. Lotteriet ble som vanlig fint gjennomført av Tor Breland og Reidar Omdal. Svein Eriksen orienterte om planlagt fremtidig aktivitet, takket Egil Hægeland for flott akkompagnement til sangene og kjøkkenpersonalet for god servering. Til slutt sang vi «Du skal få en dag i mårrå», før Svein takket for frammøtet og ønsket velkommen til møtet 26. november.