Brannsikkerhet for eldre
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto Tor Breland

60 personer trosset glatt føre for å stille på det kombinerte årsmøtet og temamøtet 25. februar. Svein Eriksen ønsket velkommen og ledet årsmøtet. Dette ble gjennomført uten diskusjoner, og alle vedtak ble fattet med akklamasjon. Det foreligger eget referat fra årsmøtet.

Temamøtet ble som vanlig innledet med en sang, og som så mange ganger før var dette Torridalssangen. Så ble ordet gitt til Jørgen fra KBR (Kristiansandsregionen brann og redning IKS).

KBR er brann- og redningstjenesten for kommunene rundt Kristiansand med brannstasjoner i Kristiansand, Vennesla, Søgne, Lillesand, Birkenes, Finsland og Hægeland. Det er bare Kristiansand som har døgnvakt. I Vennesla og Søgne er det bemanning av to personer på dagtid. Øvrig personell kan kalles ut på kort varsel. De har 5 minutter på å komme seg til brannstasjonen.

Det er viktig å tenke på at en står aleine i de første kritiske minuttene av et brannforløp. De første minuttene er det bare de som er nærmest brannen, som kan gjøre noe. Brannårsaken er gjerne varmekilder som varmeovner, komfyrer og levende lys.

Branntrekanten viser de tre forhold som må til for å få en brann. Det er brennbart materiale, oksygen og varme. Vi fikk en del råd om hva som er viktig. Skjøteledninger må ikke brukes til ting som trekker mye strøm, slik som varmeovner, vaskemaskiner, tørketromler o.l. Disse må plugges direkte i stikkontakten.

Komfyrer kan være farlige. En bør derfor være til stede på kjøkkenet når en lager mat, og det er viktig med komfyrvakt. Denne kutter strømmen dersom det blir for varmt, eller det blir for mye røyk.

Levende lys er et lite bål. Kommer en borti med en serviett, kan vi fort ha full fyr. Det er viktig å tenke over hva en har over eller rundt lyset.

Ingen branner er like, og vi fikk se et tenkt scenario. En sofa har tatt fyr pga. en mobillader i sofaen. Etter ett minutt kan en da ha en brann som et vanlig bål. Da må en vurdere om en kan slukke eller komme seg ut i sikkerhet. For røyken er giftig. Det skal kanskje ikke mer til enn et par åndedrag før en mister bevisstheten. Vi har derfor svært liten tid på oss om vi skal slukke. Vi må vite hvor brannslukningsapparatet er, og være raskt på brannen. Etter mindre enn 3–5 minutter vil brannen ha utviklet seg så situasjonen er kritisk. Da må en komme seg ut! Røyken er livsfarlig. All brannrøyk er farlig!

Statistikken viser at eldre har større sannsynlighet for å omkomme i brann. Er en over 80, er sannsynligheten 5 ganger så høy som for de som er under 70. Vi fikk høre at hjelpemiddelsentralen har utstyr som kan hjelpe de som har dårlig hørsel og er avhengige av høreapparat. Det er viktig å kunne høre brannalarmen! Det finnes også ubrennbart sengetøy for de som har for vane å røyke på senga.

I våre dager har vi veldig mange ladbare batterier rundt oss, i mobiltelefoner og andre elektriske innretninger. Her fikk vi mange råd. Lad i nærheten av røykvarsler, ikke i rømningsveier, lad på ubrennbare flater. Bytt ut skadet utstyr.

Alle er pålagt å ha brannslukningsapparat eller brannslange hjemme. Brannslukningsapparatet skal ha minst 6 kg slukningsmedium. Da vil apparatet veie ca. 10 kg. Det er viktig å tenke igjennom om en er i stand til å bære det fram til brannen og kunne håndtere det. Hvis ikke kan det være aktuelt med spraybokser med slukkemedium. Disse kan være hendige for å slukke små branntilløp. Et brannteppe kan brukes til pakke inn et branntilløp..

Det er viktig å sjekke brannslukningsapparatet. Det er ei pil som viser om trykket i apparatet er tilstrekkelig. Pila skal stå på grønt. Datoen må også sjekkes. Apparatene skal vanligvis skiftes ut etter 10 år. En bør snu og vende apparatene minst 2 ganger i året. Pulverapparat og skumapparat har forskjellige fordeler. Skum tåler ikke frost. Vi fikk også høre om viktigheten av gode røykvarslere. Disse bør ha batterilevetid på 10 år.

Ved brann i boligblokker vil det ofte være aktuelt å lukke seg inne i leiligheten, gjerne gå ut på balkongen, fremfor å forsøke å ta seg ut i røykfylte korridorer.

Til slutt ble vi anbefalt om å ta kontakt med KBR dersom vi vet om noen som av en eller annen grunn har et risikofylt forhold til brannsikkerhet.

Etter foredraget ble det servert kaffe og flotte smørbrød. Lotteriet ble gjennomført på tradisjonelt vis, denne gang av Tor Breland og Syvert Augland. Til slutt takket Svein for frammøtet, før vi sang «Du skal få en dag i mårrå».