Hva er normal glemsomhet og hva er noe annet?

TEKST: Nils Johan Stølen / FOTO: Svein Eriksen

Siste onsdag i oktober var det igjen temamøte i Torridal Historielag. Denne dagen hadde ca. 90 personer funnet veien til kirkekjelleren for å høre hva Kathrine Færestrand hadde å si om forskjellige former for glemsomhet.

Tomas Andreas Lie ledet møtet og ønsket velkommen. Han presenterte dagens foredragsholder. Så satte Egil Hægeland seg til pianoet, og vi stemte i en allsang, denne gang «I natt jeg drømde», en fin, men dessverre en altfor aktuell sang i våre dager. Så ble ordet gitt til dagens foredragsholder.

Kathrine Færestrand startet med å presentere seg selv. Hun er ergoterapeut og ansatt i Kristiansand kommune i hukommelsesteamet. Der jobber hun mye med demensutredning og pårørendekurs.

Temaet var «Hva er normal glemsomhet og hva er noe annet?». Et godt spørsmål, ifølge foredragsholderen. Vi glemmer alle. Hjernen kan ikke ta imot og bevare alle inntrykk vi får i løpet av dagen, men hva er normalt, og når går det over til «noe annet»?

Vi fikk høre at hjernen er et fantastisk organ. Den trenger næring, surstoff, væske om den skal holde seg frisk. Den må ikke ha for mye alkohol, særlig må det unngås om en har sykdommer. Aldring fører til endringer. Her kom foredragsholderen inn på førerkortvurderinger. Hun mente tydeligvis at det ofte tas litt for lett på dette.

Hva er så demens? Noen tenker at det er en naturlig del av aldringsprosessen. Det er det ikke. Demens er sykdom.

Vi fikk høre at hukommelse kan kategoriseres i korttidshukommelse og langtidshukommelse. Når det er følelser knyttet til en hendelse, husker vi bedre. Rutinehukommelse er en annen type hukommelse, eksempelvis når vi har lært å sykle, så husker vi det.

Mye kan påvirke hukommelsen: stress, søvn, dårlig hørsel, syn, sorg/tap. Personligheten vår er også viktig. Noen er rotete hele livet, da blir det gjerne enda verre når en blir eldre, så det er en fordel å være strukturert. Smerter, depresjon, lavt stoffskifte, alkoholmisbruk, hjerneslag, demens, sosial isolering påvirker hukommelsen.

Demens er en fellesbetegnelse på hjernesykdommer som opptrer i høy alder. I denne sammenheng er høy alder over ca. 70 år. Demenssykdom kan unntaksvis forekomme helt ned i 30-års alder. I 70 års alder er det 6–7 % som har demens. Ved 90-års alder har ca. halvparten av befolkningen en demenssykdom.

Demens har vært tabubelagt. Hva er det med demens som gjør at en ikke vil snakke om disse sykdommene? En kan ikke velge sine sykdommer. Om en lever sunt og gjør alt riktig, kan en likevel få demens. Demens er sykdom. Derfor blir det feil å snakke om de demente. Man er ikke sin sykdom. En sier ikke der sitter atrieflimmerne. De som har demens, er fremdeles far, mor, ektefelle, sjøl om sykdommene gir visse konsekvenser.

Demens er en gruppe sykdommer hvor Alzheimer er den vanligste. Ca. 60 % har denne formen for demens. Sykdommen skyldes forandringer i hjernen som starter kanskje 20 år før en får tydelige symptomer. Den nest vanligste formen for demens er vaskulær demens, som skyldes hjerneslag eller hodeskade.

Befolkningen blir stadig eldre, og flere får demens. I Kristiansand er det 2180 med demenssykdom, på landsbasis 100 000. Dette gir utfordringer for helsevesenet. Det blir for få mennesker til å hjelpe.

På spørsmål fra salen fikk vi høre at det ikke finnes effektive medisiner mot demens. Det forskes mye, men det går seint fremover. Et annet spørsmål var hva en kan gjøre for å forebygge demens. Her var svaret: Vær sosial, bruk hjernen, vær fysisk aktiv, lev sunt, få i deg nok væske. På spørsmål om hva de første symptomene på demens er, fikk vi høre at det å spørre om og om igjen om det samme, eller påstå at «det har du aldri sagt», er typisk for demens. Et annet symptom er at en ikke finner ord, eksempelvis å si at kan du gi meg det jeg drikker av, i stedet for å si kan du gi meg et glass.

Vi fikk høre at ved mistanke om demens kan en kontakte fastlegen. Dersom en ikke når fram der, går det an å ta direkte kontakt med hukommelsesteamet. Hukommelsesteamet har blant annet kurs for pårørende. På Kristiansand kommunes hjemmeside kan en søke på demens og finne opplysninger om de tilbudene som gis av hukommelsesteamet. Her finner en mange lavterskeltilbud for demenssyke og pårørende.

Forsamlingen fikk noen råd om hvordan forholde seg til personer med demens. Oppmerksomheten er gjerne redusert, så komfyrvakt er viktig. Snakk langsomt og ikke bruk for mange ord!

Demens kan medføre mange forskjellige kognitive symptomer, så som nedstemthet, en trekker seg tilbake, blir engstelig, får vrangforestillinger, en får hallusinasjoner. Det kan etter hvert også oppstå motoriske problemer.

Til slutt fikk vi mange gode råd for å redusere risiko: fysisk aktivitet, være sosial, slutte å røyke, forsiktig med alkohol, behandle høyt blodtrykk, styrke muskulatur og skjelett, trene styrke, unngå overvekt, holde seg oppdatert, stimulere sansene, være i aktivitet.

Tomas Lie takket for et flott foredrag og overrakte blomster.

Etter foredraget var det tid for kaffe med de sedvanlige deilige rundstykkene fra damene på kjøkkenet, deretter lotteri som ble ledet morsomt og ryddig av Reidar Omdal.  

Etter lotteriet ble det tid til nok en allsang, denne gang «De nære ting».

Så var det tid for en ny post på programmet, en ordentlig utfordring for langtidshukommelsen. Svein Eriksen viste to gamle gruppebilder fra historielagets store arkiv, med spørsmål om hvem er dette? Forsamlingen viste stor interesse og vi fikk noen svar.

Tomas Lie takket for fremmøtet og ønsket velkommen til nytt møte den 4. desember.

Til slutt sang vi Torridalssangen.