Tinnitus og nedsatt hørsel
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto: Tor Breland

Den siste onsdagen i mars holdt historielaget temamøte om hørsel. Det var en fin dag med vår i lufta, og 85 hadde funnet veien til kirkekjelleren. De fleste møtte minst en halvtime før møtestart slik at en fikk god tid til en prat før Svein Eriksen ønsket velkommen. Som vanlig ble det allsang før foredraget, og vi stemte i den velkjente Torridalssangen.

Foredragsholder denne gangen var Marja Schriever fra Hørselshemmede forening. Foredragsholderen presenterte seg som sykepleier, opprinnelig fra Nederland. Hun fortalte at hun hadde hatt redusert hørsel fra 50-årsalder, og hun innledet med å fortelle om sine egne erfaringer fra den første tiden med høreapparat og redusert hørsel. Hun ble da svært sliten av å hele tiden måtte anstrenge seg og ta ansvar for de utfordringene som den reduserte hørselen medførte. At noen har redusert hørsel, er ikke bare et ansvar for den som har dårlig hørsel. Omgivelsene må også ta ansvar og tilpasse seg. En må sørge for å snakke til den som har redusert hørsel, på en slik møte at det kan høres med de forutsetninger den enkelte har.

Hørselshemning er svært vanlig, men problemet er likevel nokså skjult. Det er ikke så synlig som f.eks. synsproblemer, da man jo gjerne har briller.

Vi fikk høre om mange forskjellige typer hørselsproblemer. Hørselstap utvikler seg vanligvis gradvis. Først mister vi de høye frekvensene, gresshoppene høres ikke lenger, så mister vi fuglesangen. Dette medfører at en ikke hører en del av konsonantene, noe som lett fører til misforståelser. For å unngå dette er det viktig at den hørselshemmede ser ansiktet til den som snakker. Da kan en lese på munnen hva som sies. Å lese på munnen skjer mer eller mindre bevisst.

Årsaker til hørselstap er mange, alder er det vanligste, men det kan også skyldes sykdom, skade på grunn av høy lyd eller i noen tilfelle genetikk. Marjas hørselstap skyldtes genetikk. Vi fikk høre at det er viktig å ta i bruk høreapparat når en trenger det. Tap av hørsel går ofte ut over det sosiale livet. Det er vist at det er en sammenheng mellom dårlig hørsel og demens. Redusert hørsel kan også gå ut over balansen. Alle bør derfor være opptatt av å trene balanse.

Vi fikk høre om en del hjelpemidler som det ofte opplyses lite om. Ofte opplever de som får høreapparat, at det er ting som ikke fungerer. Da er det viktig at en ikke godtar at slik blir det. Det finnes mange typer høreapparat, og en må ikke gi seg før en finner en type som fungerer godt. Når en har fått høreapparat, skal det fungere i 6 år. Hørselssentralen har service og kan hjelpe til med å tilpasse apparatene.

Noen av tilhørerne fortalte om egne problemer med tilpasning av høreapparater, og det hørtes ut til at det er en del kapasitetsproblemer på området og til dels dårlig kommunikasjon mellom ulike aktører.

Tinnitus er et annet problem. Mange plages av piping, susing og andre konstante lyder. Dette kan være mer eller mindre plagsomt. De fleste venner seg til dette, men for noen kan det bli svært plagsomt. Det beste er å avlede oppmerksomheten ved å være opptatt av andre ting, f.eks. musikk eller annet. Årsakene er mange; hørselsskade, sykdom eller stress. Mirakelkurer finnes ikke. Det ser ut til at Botox kan hjelpe i noen tilfelle.

Lydoverfølsomhet er en annen type hørselsproblem. Noen kan plages av helt dagligdagse lyder, som eksempelvis tyggelyder, eller nesten hva som helst av vanlige lyder. For enkelte er dette virkelig plagsomt, og noen kan reagere med sinne eller trekke seg unna på grunn av noe som for folk flest oppfattes som ubetydelig. Vi fikk opplyst at det finnes behandling for dette problemet.

Balanseproblemer henger sammen med hørsel og funksjoner som er knyttet til øret. Vi fikk prøvd oss på en del øvelser som kan hjelpe til med å øve opp balansen. Etter en del gode avslapningsøvelser takket Marja Schriever for seg, og Svein takket foredragsholderen før vi sang kaffevisa.

Smørbrødene var som vanlig av topp kvalitet, og praten gikk livlig rundt bordene, mens kaffekannene sirkulerte og sørget for god stemning. Lotteriet ble godt gjennomført på sedvanlig vis av Tor Breland og Arild Karlsen.

Dette var det siste temamøtet i vår. Svein takket for fremmøtet og ønsket velkommen til nye møter til høsten. Han benyttet også anledningen til å minne om at museet er åpent hver mandag fra kl. 10 til 12. Til slutt sang vi «No livnar det i lundar».