Kulturminnedagen markeres en dag i september hvert år etter et initiativ fra Europarådet. Dagen har som mål å vise fram kulturskatter og formidle deres historie. I 2009 var temaet “Vann og dagliglivets kulturminner”. Og da var det naturlig for Torridal Historielag å invitere til en vandring på vår kultursti langs Auglandsbekken.

 

Auglandsbekken bru
Turdeltakerne er samla ved Auglandskleiva bru. Til venstre: Inge Augland og daværende leder i historielaget, Lars Hollerud. Foto: H.O. Steen.

 

Setesdalsbanen
I strålende høstvær 13. september kunne Inge Augland ønske 80 deltakere fra ett til nitti velkommen ved den gamle traseen til Setesdalsbanen på Augland. Han fortalte at banen stod ferdig til Mosby i 1894, og åpna til Byglandsfjord to år seinere. Fyllmasse av stein blei henta fra tunneldriften og skjæringa der banen skulle legges, og flere bønder på Augland var engasjert i dette arbeidet. Banen måtte gå på bro over Auglandsbekken – bekken gikk den gang utenom fjellrabben. På det stedet vi starta vandringen denne søndagen, lå stasjonen, og Torbjørg Eidså, som betjente grinda, måtte to ganger om dagen stenge grinda og således sperre veien opp til Augland.

 

Finerfabrikken

 

Sørlandsbanen
Dette anlegget blei påbegynt i 1935. De fint tilhogde steinene som danner endefundamenter for begge undergangene her, blei henta inne fra Fuglekjerrane. Bøndene på Augland var også engasjert i denne transporten. Det var første gang det blei tatt i bruk maskinbor i fjellet. Parallelt med tunneldriften for banen blei det skutt ut ny trasé for Auglandsbekken.

Augland stoppested, populært kalt Augland stasjon, var betjent av Gunnhild Aurebekk heilt til NSB la ned betjeningen av stasjonen.

Setesdalsveien
På dette stedet blei Setesdalsveien flytta to ganger. Først i 1861 ned hit parallelt med jernbanen og ut på en kjørebane bygd opp av plank inne i vika, og videre bort til dampskipsbrygga på Torve og opp i Høllen. I 1896 blei det sprengt vei opp og forbi Kleiva, og opp på utkikken til nåværende trasé.

Bokstova
Huset blei bygd tidlig på 1880-tallet som ei lagerbu for bøndene på Augland. Her samla de sammen varer som skulle fraktes til byen med båt. Men huset blei seinere et sentralt forsamlingslokale heilt fram til 1945. I 1866 blei det danna ei forening, kalt Opplysningsforeningen. Ildsjelen bak denne var Tarald Ugland. To år etter så Bondevennforeningen dagens lys, og seinere Torridals feavlslag. Alle disse foreningene holdt sine møter med foredrag av mange slag i Bokstova.

 

bokstova

Allerede fire dager etter at Opplysningsforeningen var stifta i 1866, dro to representanter til byen og kjøpte bøker til utlån. Kristiansand Folkebibliotek feiret 100-årsjubileum i 2009. Torridal begynte med biblioteksvirksomhet 35 år tidligere, i 1909!

 

Norsk Krydsfinerfabrik
I 1915 starta Ola Frivold fra Hægeland en kryssfinerfabrikk som la grunnen til norsk kryssfinerproduksjon. Ideen hadde han fra California, der han hadde jobba på en slik fabrikk.

Den gang var det mulig å skaffe elektrisk kraft fra den nye kraftstasjonen lenger oppe i Auglandsbekken. Ikke lenge etter forhandla han med Setesdalsbanen om å legge et sidespor til fabrikken. Dette blei det imidlertid ikke noe av. Han flytta virksomheten til Vågsbygd, da kraftverket i Auglandsbekken ikke kunne levere nok strøm til den økende produksjonen.

Etter at Frivold hadde flytta, overtok Nils G. Ugland lokalene, og starta opp Ugland Trevarefabrikk. Denne var i drift et stykke ut i 1960-årene.

 

Auglkleivabru utsntegning
Utsnitt av forsida på kartet vårt.

 

Auglandskleiva bru
Denne steinbrua blei bygd i 1810. (Den første kjørbare “hjulveien” blei åpna i 1794 og gikk nedenom Auglandsdalen. På den tid var det ikke farbart nede ved elva.) Brua er unik fordi den er satt opp av små, tynne naturstein. I 2005 tok historielaget initiativ til å ta vare på brua, som representerer et viktig kulturminne. Restaureringen blei gjennomført ved hjelp av kommunal og statlig finansiering og 250 timers dugnadsinnsats, bl.a. med å plukke egnede steiner fra tomten til Rema 1000-bygget på Mosby.

Augland sag
Denne saga var den største i Torridal på 1500- og 1600-tallet, og ikke minst etter bybrannen i 1892 var det stor etterspørsel etter trevirke. Det som står igjen av saga i dag, er rester av fundamentet og de store oppbygde murene som ledet vannet inn i renna til vannhjulet. For å sikre vannforsyninga til saga demte bøndene på Augland opp både Sjeddvann og Homevann. Saga var i drift fram til 1914, da Oddernes kommune kjøpte opp fallrettighetene for å bygge kraftverk.

 

augland kraftv
Kraftverket.

 

Oddernes Kraftverk
En stor stem blei bygd oppe ved Lonane, med en tilhørende rørgate. Anlegget var ferdig i 1915, og forbruket er nøye spesifisert: 1879 lyspærer, 24 motorer og 11 kokeplater og strykejern. Et forbruk på heile 3,3 kW! Verket blei kjøpt opp av Vest-Agder fylke i 1921. Kraftleveransene blei stoppa i 1941, men vannet i rørgata stod under trykk fram til i 1950-årene.

 

augl rester rør


Mølla

Det var dansken Jesper Thomsen som bygde og starta opp møllebruk på Augland i 1855. Som erstatning for at bøndene mista sin private kvern måtte han påta seg å male 15 tønner korn i året for de tre bøndene som hadde kvernrettighetene. Den siste som drev møllebruk her, var Osvald Olsen Ugland. Seinere blei møllebruket solgt til Kvarstein Mølle. I dag ser vi bare restene av fundamentene til vannhjulet og bygningen.

 

Auglandsbekken bålplass

 

Avslutning på bålplassen
Etter en og en halv time med denne interessante historikken, og mere til, formidla av Inge Augland, kom vi fram til bålplassen, der medlemmer av historielaget serverte pølser, kaffe og brus – heilt gratis. Plassen ligger rett ved Fantebakken, der Fantebakken barnehage ligger i dag.

 

Auglbålplass Svein

 

Her hadde Svein Eriksen montert en utstilling som viste noe av romanifolkets historie i Norge. Og Torfrid Nordal underholdt med opplesning av “En tur med dampbåten på Torridalselven”, av Martha Einstabland. Folk koste seg i sola, og vi fikk med oss enda noen opplysninger om Auglandsbekken med sitt utspring i Sjeddvann og Homevann på Hesteheia til utløpet i Otra. Så kunne vi rusle hjem og studere nærmere historielagets kulturkart over området.

Kartet får du gratis i historielaget.

 

Kart Auglandsbekken
Utsnitt av kartet.