Postadresse: Postboks 5441, 4671 Kristiansand
E-postadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Følg oss også på Facebook!

___________________

Oppdatert 26.11.2022

******************************************* 

Som kjent har vi gjort intervju med flere eldre torridøler. Anders Benestvedt har redigert disse, og han har nå lagt ti av dem ut på YouTube. Følg lenkene under. 

Torfrid Nordal, f. Augland  https://www.youtube.com/watch?v=5mY4SgbaYpM  

Otto Olsen https://www.youtube.com/watch?v=5BK3J29daOA 

Magne Wiik https://www.youtube.com/watch?v=brYWmNL7r3E&t=22s

Olav Haukom https://www.youtube.com/watch?v=Pee4JspUZrg

Audun Leland https://www.youtube.com/watch?v=6dLLM79Sd5k

Solveig Johansen https://www.youtube.com/watch?v=yRMXecQrDkI

Kathe Mathiesen https://www.youtube.com/watch?v=i6mgWfJzqeI&t=53s

Sonja Lundevold https://youtu.be/YNH5DKqak6w

Ingrid Evensen  https://youtu.be/LzUTV5Rten4

(23) Nils og Ragnhild Aurebekk i samtale med Lars Hollerud i 2020. - YouTube

Se mer under fanen Filmer! 

 

hjs Torridalskalenderen 2023 fs

 

Du kan kjøpe den på Rema 1000 på Mosby og
Bunnpris på Strai, i Torridalsstova mandager
fra kl. 10 til 12 og på temamøtene våre.

 

Det blir julemøte i historielaget onsdag 14. desember kl. 19.00
Sylfest Lomheim kåserer.
Bevertning, utlodning og opplesning.
Salg av Torridalskalenderen 2023.

Museet i Torridalsstova er åpent fra kl. 17.00.

Alle er hjertelig velkommen!

 

********************************************

Æresprisutdeling og ski
Tekst: Anders Benestvedt

Med store forventninger var en fullsatt sal kommet for å høre Arvid Falander fortelle om norsk skihistorie og skihistorier i historielaget 2. november.

Forventningene ble innfridd til det ytterste. Men som en overraskelse for de fleste dukket også Frank Dovland opp på vegne av Kristiansand Håndverkerforening. Dovland var imponert over Torridal Historielags innsats i arbeidet med lokalmuseet i Torridalsstova. Like imponert var han over den interesse og det engasjement laget skaper på så mange områder. Håndverkerforeningen er stadig på utkikk etter virksomheter som bidrar til å ta vare på tradisjoner, og på den bakgrunn ble historielaget tildelt årets ærespris. Leder Tomas A. Lie kunne med stolthet og takk motta en sjekk fra Spareskillingsbanken på hele 5000 kr til historielagets arbeid videre. Til stor applaus!

Hedersprisen la et godt grunnlag for en god stemning da Arvid Falander fra Birkenes kom på scenen. Han har ikke bare gått – og går – mye på ski, men dessuten har han en samling av 200 par ski på sitt eget lille museum på gården sin i Birkenes.

 

Arvid Falander

 

Ski har hatt stor nytteverdi i historia vår, rett og slett for å komme fram. Bare tenk hvor viktig ski var for jordmødrene, de hadde alltid ski. Og ski har hatt militær betydning helt siden 1700-tallet da svenskekongen ville ta Norge. Da ble det opprettet skiløperkom-panier som stoppet svenskene. Den første skifabrikken kom i 1872, og på 1930-tallet var det 80 skifabrikanter. Hver landsdel hadde flere skifabrikker – eks. her i Torridal med Stray Skifabrik, som startet i 1917. Ved håndsopprekning viste det seg at de fleste i salen hadde hatt ski fra Stray Skifabrik. Falander kunne reklamere for museet i Torridalsstova, der mye produksjonsutstyr fra denne skifabrikken finnes i dag. De fleste fabrikkene laget også andre produkter, som f.eks. Søndeled Ski- og tretøffelfabrikk.

Det er umulig å gjøre et rettferdig utdrag av Falanders rikholdige foredrag. Men ski- og skiproduksjonen under okkupasjonstiden la han stor vekt på. Tyskerne var interessert i at det ble produsert uendelig mange ski – ikke bare til bruk i Norge, men også på østfronten. Dette ble et stort dilemma for mange produsenter, og tyskerne tvang dem til å produsere ski. Dette var absolutt krigsviktig industri, men det går også mange historier om sabotasjeproduksjoner som førte til at skiene ikke holdt i lengda.

Splitkein skifabrikk og Østbye skismøring ble drevet av Peter Østbye og kona Halldis Neegaard Østbye. De var NS-medlemmer ved stiftelsen og viktige støttespillere for Quisling. De tjente uendelig mye penger på Splitkein og skismøring under krigen. I tillegg leverte Splitkein tusenvis av trekasser og treplugger til tyskerne.

Det ble også produsert ski til illegalt arbeid. Milorg og andre motstandsgrupper fikk tak i ski på illegalt vis, men de ville ikke gå på Splitkein eller nazi-ski, som de ble kalt.

Peter Østbye og Halldis Neegaard Østbye fikk naturlig nok sin straff i krigsoppgjøret etter krigen. Splitkeinfabrikken ble solgt til Laila Schou Nilsen. Hun var kjent fra hurtigløp på skøyter, tennis, alpint, håndball, motorsport og hadde 101 NM-titler. Hun klarte å snu det belastede kjente merkenavnet Splitkein til å bli et verdenskjent produkt som solgte godt til ut i 80-årene.

Falander avsluttet foredraget med en interessant lokal vri. Han sveipet innom mange lokale skistjerner fra Sørlandet. Selvsagt var Reidar Andreassen en av disse, og latteren satt løst i salen da han serverte levende historier om skikongen fra Herefoss.

 

 Sanger og skjebner på temamøtet 28. september
Tekst: Anders Benestvedt / Foto: Harald Steen og Svein Eriksen

Tomas A. Lie ønsket velkommen til en ny høst i historielaget og takket for det store frammøtet. Han lovet flere interessante temamøter framover nå som tidene er blitt mer normale igjen etter pandemien.

 

hjs IBJ møtet 280922

 

Som vanlig på temamøtene i Torridal Historielag var salen full da Ingrid Berglund Johnsen tok oss inn i en verden av sanger og skjebner. Med en stemmeprakt av de sjeldne fremførte hun et vell av gamle viser – alt fra bånsuller fra Torridal og de nærliggende områder til Einar Skjæråsen. Mange av dem er så triste at barn i dag blir mer skremt enn beroliga. Den gamle bånsullen «Reven på Skråstad» f.eks. er slett ikke noe å sovne til. Kan det være landskapet eller slitet i hverdagen som har vært årsaken til de sørgelige tekstene?

Ingrid gav oss også en flott presentasjon av viser og vers fra både Sverige og Danmark i fordums tid. På slutten av 1980-tallet ble det gjort et grundig arbeid med folkemusikken i Torridal, og da ble det oppdaget at Tora Greibrokk hadde tatt vare på gamle viser. Ingrid fremførte disse og har således sikret dem for framtida. Hun sveipet også innom Olav Varens vise «Tomana», som en morsom vekker i våre metoo-tider. Hun avsluttet med den vakreste av alle viser «Danse mi vise, gråte min sang» av Einar Skjæråsen. Livet faller forskjellig ut for oss alle, men til sist er vi jamsides og like.

møtet 280922 c

Kvelden ble ellers preget av gode samtaler rundt bordene, og som alltid, smakfull bevertning. Egil Johansen håndterte tangentene brilliant til allsangen. Torfrid Nordal leste en fornøyelig tekst fra en spennende episode i en sørlandsk rockehistorie. Åresalget og gevinstutdelingen skapte mye spenning og humør.

møtet 280922 b

 

 

Bilder til historielaget

hjs Torve 2

Hagen, Høllen, Torve og Mosby ca. 1885-1890. Foto: Wilse.
På vår facebookside kan du se detaljrike utsnitt av dette bildet.

 

Historielaget setter stor pris på bilder vi får til vårt arkiv. Papirbilder tar vi gjerne imot til låns slik at vi kan skanne dem. Men vi vet også at mange har skannet gamle bilder selv eller tatt telefonbilder, og disse tar vi gjerne imot på e-post.

Alle bildene blir lagt inn i historielagets bildesamling og videreformidlet på https://agderbilder.agderfk.no/fotoweb/

De som har skannede bilder og som kan tenke seg å dele dem med oss, kan bruke denne e-postadressen: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Gamle bilder behøver ikke å være så forferdelig gamle. Husk at det begynner å bli lenge siden 1970-, 1980- og 1990-årene.

 

  

Det første kulturhistoriske skiltet i Torridal

hjs Mosby st 5

 

Det blå skiltet til Christiandssands Byselskab ble avduket på Mosby jernbanestasjon torsdag 12. mai med 80 tilskuere til stede. Harald Sødal i byselskabet ønskte velkommen, og tidligere distriktssjef i NSB, Oddvar Hodne, fortalte kort om Mosby stasjon og jernbanen den betjente. Han vokste selv opp på Mosby og hadde derfor flere artige episoder å fortelle, bl.a. om da han løp for å rekke skoletoget. Avgangene fra Mosby for skoletoget og toget som arbeiderne tok til byen, husket han godt.

hjs Mosby st 1
Harald Sødal ønsker velkommen, til høyre for han, Oddvar Hodne, som avduket skiltet. Foto: Harald O. Steen.

Etterpå gikk turen til Mosby oppvekstsenter, der Hodne fortalte mer inngående om norsk jernbanehistorie. Anders Benestvedt tok for seg elvas betydning. Otra, eller Torridalsåna, som mange kalte den, var svært viktig både for Torridal og bedrifter utenom bygda før jernbanen kom.

hjs Mosby st M oppv 6
Anders Benestvedt forteller om trafikken på Torridalselva. Foto: Harald O. Steen.

 

Møtet ble arrangert i samarbeid med Torridal Historielag, og som hør og bør ble de to torridalssangene sunget.

Til slutt ble stumfilmen «Med dampbaaden Rap fra Christiansand til Kvaresten» fra 1905 vist.
Du kan se den her!

Mer om lokal jernbanehistorie i Torridalsposten nr. 3/2022.
Foredraget til Anders Benestvedt kan du lese i Torridalsposten nr. 4/2022.

 

___________________ 

 

Torridal lokalhistoriske museum                     

Agder HL årsmøte 19 0

Her i Torridalsstova på Hommeren holder museet vårt til.

Les mer om Torridalsstova her!

Museet er åpent hver mandag fra kl. 10 til 12 (utenom sommerferien) og ellers etter avtale med Tomas Lie, tlf. 982 81 620, Arne Brøvig, tlf. 911 38 594, Svein Eriksen, tlf. 915 30 750 eller Kjell Fossheim, tlf. 908 45 726. Da får du gratis omvisning!

 

fbNytt i museet 0
Svein Eriksen bak disken i Krambua i museet. Foto: Harald O. Steen.

 

Krambu gjenskapt i museet

Historielaget har med Svein Eriksen som primus motor innredet en god, gammeldags landhandel i Torridalsstova.

Fra før av hadde museet varer og emballasje som nå har fått sin naturlige plassering bak disken i Krambua. Her finner vi bl.a. førstehjelpsutstyr fra Norgesplaster og Snøgg, som ble etablert på Høie i hhv. 1938 og 1945. Og det er også blitt plass til et eget hjørne for Norsk Tipping AS. Du kan riktignok ikke levere kupongen her, men i butikken kan du kjøpe historielagets temahefter. Det nyeste, Gamle spor – bedrifter i Torridal, har omtale og bilder av de mange dagligvarebutikkene som har vært i bygda.

Vil du være med og gjøre Krambua enda mer komplett? Dersom du har gamle ting å avse, så ta en telefon til Svein på nr. 915 30 750. Han henter med glede.

 

Se flere bilder fra museet her! 

Bilder fra mai og juni 2019 her!

Se reportasje fra dugnaden på taket i Torridalsposten nr. 4/2022!

 

hjs museet kassaapparat2 fbNytt_i_museet_tipping.jpg

 

fbNytt i museet 3

 

Fremdeles Norgesplaster

Vi gleder oss med Norgesplaster. De ble ikke flagget ut, og kan fortsette virksomheten i Norge.

Vi har et spesielt forhold til Norgesplaster, som ble etablert på Høie i 1938. I 1974 ble bedriften flyttet til Måneglytt i Vennesla kommune.

Mange torridøler har hatt sitt virke i Norgesplaster og Snøgg. Snøgg ble grunnlagt i 1945, og begge bedriftene holdt til i den samme bygningen på Høie i mange år. I 2018 ble Snøgg slått sammen med Norgesplaster og også flyttet til Vennesla. Dermed var det slutt med produksjon av førstehjelpsutstyr på Høie.

Vi gratulerer alle som får beholde arbeidsplassen ved Norgesplaster i nabobygda vår!

Du kan lese mer om disse bedriftene i historielagets temahefte Gamle spor. Bedrifter i Torridal.

epSnøgg og Norgesplaster
Her holdt både Snøgg og Norgesplaster til i mange år.

 

 ************************************************************************************************

 Gamle spor forside til hjemmesida

 

Temaheftet Gamle spor inneholder stoff om mer enn 90 virksomheter i Torridal fra jernalderen og fram til i dag, illustrert med en mengde interessante bilder.

Heftet har også et tillegg om Torridal Historielag gjennom 30 år.

 
Du kan og kjøpe Gamle spor i Torridalsstova i kontortida hver mandag fra kl. 10 til 12. Pris: 200 kr.
Ønsker du den tilsendt, send navn og adresse til torridalhistorielag@gmail.com og vipps til 577087. 
Den koster 250 kr inkl. porto.

 

Vi beklager en feil på side 31, der det står at Godtfred Mosby har drevet med pelsdyravl, dette stemmer ikke. Han har aldri drevet med pelsdyr.