(NB! På Torridalspostens nettside finnes en nyere versjon av denne artikkelen.)

 

 Utbredelse og innbyggere

Torridal består av delbydelene Mosby og Strai i Kristiansand kommune. Det er 4133  innbyggere i Torridal: Mosby 2223 og Strai 1908. 
 

Torr panorama
Utsikt over Torridal 1925. Foto: Hangaard.

 

Torridal består av flere mindre bygdelag og boligområder og var inntil kommunesammenslåingen med Kristiansand 1. januar 1965 en del av Oddernes kommune. Torridal er området nordover fra byen på begge sider av Otra, eller Torridalselva, som den blir kalt på folkemunne.

Torr kartgml
Torridal på et gammelt skolekart (Torridal lokalhistoriske museum)

 

torridal kart 600

Norges geografiske oppmåling 1968. Vedlegg til Kåre Rudjord: Oddernes bygdebok, bygdehistorie, Kristiansand kommune 1974.
(På kartet står det Aukland i stedet for Augland og Høye i stedet for Høie. Riksvei 12 er i dag 9.)

 

På østsida av elva, litt nord for den gamle bygrensa til Kristiansand, ligger Skråstad, Lian, Hagen og Glattetre. Nord for Haus møter vi grensa mot Vennesla.
På vestsida langs rv. 9 fra byen ligger først Langemyr, Ytre Strai, Øvre Strai, Augland og Mosby.
På Mosby deler veien seg i to. En mot Vennesla, hvor vi møter veien som går på østsida av Otra ved Kvarstein bro. (Kvarstein bro utgjør fra gammelt av en markant deialektgrense.)

Nordover mot Setesdal går rv. 9 fra trekanten (nå rundkjøringen) på Mosby videre opp til Høie, hvor vi etter Høie møter grensa mot Øvrebø i Vennesla kommune.

 

Straismonen
Straismonen, eller Ytre Strai. I bakgrunnen Strai Kjøkken og Straitunet Omsorgssenter.


Til Torridal hører også noen utkantgårder mot vest. Opp fra Høie ligger Espestøl, Stølen, Hemmes-Augland og Mestad. På Hesteheia, ikke langt fra Mestad, men rett over grensa til Songdalen kommune, ligger Greipstadsenderen, hovedsenderen for radio og fjernsyn på Sørlandet. En av de fire bardunene er festet i Torridal! Ved kommunesammenslåingen i 2020 blir hele senderen innlemmet i Kristiansand, og altså i Torridal.


Langs veien fra Augland til Nodeland i Songdalen finner vi Aurebekk, Rypestøl og Kulia.

Fra slutten av 1960-tallet ble boligområdet Høietun på Mosby bygd ut, og seinere kom det boligområde i Gangdalen på Strai, med eneboliger og en boligblokk. I 2014 ble bygdehuset Torheim på Mosby revet, og på tomten står nå et nytt boligkompleks. I 2016 og 2017 ble det bygd boligblokker og rekkehus på Håmoen på Mosby.

 

 

 

Torr pottemaker x
Pottemakersletta - slik den kan ha sett ut.

 

Torridal kan vise til radiologisk bekreftelse på bosetting helt tilbake til folkevandringstiden, dvs. de nærmeste århundrene etter Kristi fødsel. Ved utgravninger foretatt av historisk museum i 1974–76 ble det funnet et pottemakerverksted av «uvanlige dimensjoner». Konservator ved historisk museum, Perry Rolfsen, betegnet funnet som det mest omfattende i oldsakssamlingens historie ‒ 55 000 leirkarskår som veide til sammen 138 kg, og som så ut til å stamme fra ca. 900 leirkar. De fant også rester av 14 ovner hvor leirkarene ble brent, flere lager med leire og tuftene av et hus som kan ha vært tørkehus for leirkarene som skulle brennes. Ennå har en ikke funnet maken til et slikt pottemakerverksted i Norden.

 

omoss pottemakertavla
Info-tavla på Pottemakersletta ved krysset rv. 9 og Kuliaveien.

 

For noen år siden ble det funnet rester av bosetting fra jernalderen ved Greipstad kirke. Blant disse funnene er et godt bevart potteskår, som mest sannsynlig ble laget på pottemakerverkstedet på Augland for 1700 år siden. Det underbygger teorien om en utstrakt samhandling mellom gårder i distriktet på 300-tallet. Det er, som vi skjønner, rike tradisjoner for bosetting og industri i Torridal.

 

Torr Mosby1
Mosby 1952, foto: Vilhelm Skappel/Widerøe.

 

Jordbruk, fiske og fangst har i tidligere tider gitt livsgrunnlaget for torridølene, men etter andre verdenskrig er det få gårdsbruk som har gitt tilstrekkelig grunnlag for rimelige vilkår å leve av. På Hagen er det gårdsutsalg av grønnsaker, og på Strai satses det stort på bringebær.

Otra er kjent som en god lakseelv. I toppårene i 1885/1886 ble det meldt inn 10 000 kg fanget laks. Året 1948 var antagelig det beste lakseåret i perioden 1900 fram til storlaksen bukket under på midten av 1950-tallet. På 1990-tallet ble det gjort mye for å rense elva, og laksen kom tilbake. Mer om laksefisket kan du lese i boka Otra - elva med de store laksene av Erling Sandø.

 

Mosby kart 

Otra var den dominerende trafikkåren mellom Kristiansand og opplandet i nord i eldre tider. Torve Brygge på Mosby var kanskje det viktigste stoppestedet på ruten mellom Kristiansand og Kvarstein ferjested. Fra Evje Nikkelverk kom det nikkelprodukter med hestetransport fra Evje til Mosby Dampskibsbrygge. Derfra gikk transporten videre til Kristiansand med store føringsprammer. Brygga var også viktig for returtransport av kull og koks til smelteverket på Evje. Også Høie Fabrikker hadde behov for bryggeplass til lasting og lossing av varer til og fra bedriften. Og persontrafikken var stor.

 

Torve
På Torve har historielaget satt opp en orienteringstavle. Les mer!
På dette flotte uteområdet arrangerer Nærmiljøutvalget på Mosby St. Hans-feiring for hele Torridal.

 

Mosby var et knutepunkt for videre ferdsel nordover mot Setesdal og Vennesla. Men da Setesdalsbanen ble ferdig i 1896, tok jernbanen over, og dampskipstrafikken mistet etter hvert sin betydning.

 

Torr sørlbanen mosbyst
Mosby med jernbanestasjonen 1909. 

 

I 1938 kom Sørlandsbanen, og i 1949 ble den elektrifisert. I 1962 ble Setesdalsbanen nedlagt etter 66 års drift, og i 1967 var det slutt med lokaltoget mellom Vennesla og byen, og Mosby st. og mindre stoppesteder ble nedlagt. Riktignok prøvde de med et skoletog i 1991, men det varte ikke lenge. Mer jernbanehistorie her!

 

tog Kvarsteinbroa
Sørlandsbanen følger vestsida av Otra nordover gjennom Torridal til den på Mosby krysser elva over til Kvarstein i Vennesla kommune.

 

Otra ble tidligere brukt til fløtning av tømmer. Straisbommen lå tvers over elva mellom Strai-Ia og Lian. Hvor lenge det har vært bom i elva, vet en ikke. Det er funnet kvittering for leie av bomfeste fra først på 1700-tallet. Bommen var laget av tykke tømmerstokker av furu, 60–80 cm i tverrmål. Tømmer som var merket, ble sortert til de forskjellige mottakerne og plassert i kryssflåter eller stabler. Det var Otterdalen, Kjøita og Lumber som var de store mottakerne. Les om Linebua her!

 

omoss linebua tømmer
Strai Bom 1905. Tømmeret her er ennå ikke sortert.
Linebua til venstre med Øvre Strai Gård i bakgrunnen.

 

Torridal har fra tidlige tider, som mange andre bygdelag, hatt omfattende sagbruksvirksomhet og møllebruk. Rikelig med vann og bekkefar som kunne utnyttes, har gitt grobunn for den slags virksomhet. Av mer kjent og større industri kan nevnes at Lumber Finerfabrikk, startet sin virksomhet på Augland i 1915, den gang het den Norsk Krydsfinerfabrik og var den første kryssfinerfabikken her i landet. Den ble rundt 1920 flyttet til Vågsbygd. Fra 1905 til 1965 hadde Torridal eget kraftverk, Oddernes Kraftstasjon i Auglandsbekken.

 

Kart Auglandsbekken
Utsnitt av kulturkartet over Auglandsbekken som historielaget ga ut i 2002.
Kartet kan du få gratis i historielaget.

Les om naturlosturen langs Auglandsbekken i 2009.

 

Auglkleivabru utsntegning
Auglandskleiva bru. Tegning av Bjørn Aurebekk.
Historielaget fikk restaurert brua i 2005.

 

Torr HoieF 1over
Høie Fabrikker.

 

Ved Høiebekken på Mosby startet Høie Fabrikker sin virksomhet i 1850. I november 2007 fant daværende eier det lite lønnsomt å investere i fornying av bedriften, og den 150-årige hjørnesteinsbedriftens dager var talte og ble lagt ned. En av bygningene rommer Høie Fabrikkutsalg, en annen bruktutsalget Shalam, og lenger nede på området er det bobilhotell. Høie Næringspark, som det nå heter, håper å få leie ut resten av bygningsmassen.

 

Høiefutsalg

 

Høietøier 400
Dette maleriet av Scharffenberg henger i fabrikkutsalget.

 

To «barn» av Høie Fabrikker er bedriftene Norgesplaster og Snøgg, som under fabrikkeier Oscar Jebsens tid ble etablert på Høie, hhv. 1938 og 1945. På begynnelsen av 1970-tallet flyttet Norgesplaster til Vennesla, og i 2018 flyttet også Snøgg produksjonen til Vennesla, da de to bedriftene ble slått sammen. Les mer om Snøgg.

 

Snøgg 3 400

 

Det har vært et anselig antall småbedrifter som er kommet og blitt borte igjen opp gjennom Torridals nyere historie. Smie og sveiseverksted, metallstøperi, trevarefabrikker, leketøysfabrikk, brus- og kjeksfabrikk og betongvarefabrikk. På Sagebakken lå Strai Skifabrikk. Der lagde de bl.a. hoppski av eik.

 

Strays Træsliberi ble anlagt ved utløpet av Straisbekken i 1881. Det var planer om en papirfabrikk, men det ble aldri produsert annet enn tremasse her, som ble eksportert til England. Tremassefabrikken ble lagt ned allerede i 1894. Siden har rester av grunnmur og kvernsteiner som ble brukt i produksjonen, ligget delvis skjult i terrenget. Tre av disse steinene har kommunen nå plassert på betongelementer (fritt levert av Contiga på Langemyr) som bordplater i dette flotte kommunale friområdet. Les mer her!

 

Ia 9
Slik så det ut i Ia 31. mai 2017 da kommunen gjorde seg ferdig med opparbeidelsen av området.

Historielaget har satt opp en infotavle med denne plakaten.

 

Ia kommer du til via Sagebakken: 

kart ia

 

På Langemyr ligger også bilverkstedet Auto Teknikk, Kartevoll maskinentreprenør og godsterminal for vei og bane. I 2010 ble forbrenningsanlegget Returkraft AS innviet. Det forbrenner ca. 130 000 tonn restavfall i året og leverer fjernvarme til sentrum. På Straismoen ligger Strai Kjøkken & Bad. På Kuliaveien har Vennesla Transport etablert seg på området til den tidligere veistasjonen.

moseid 400

 

Av næringsvirksomhet for øvrig er det to dagligvareforretninger, Bunnpris på Strai (med Post i butikk) og Rema 1000 på Mosby. På Mosby finner vi også det tradisjonsrike Moseid Bakeri og en bensinstasjon (Shell). Av andre virksomheter kan vi nevne elektrofirma, Stokkeland Elektro på Høie og Aurebekk Elektro på Aurebekk, hvor vi også finner blikkenslager, Aurebekk Montasje. I Kuliaveien er det strikkevareutsalg, Hos Janne. Mosby Transportforretning ligger i Ravnåsveien, og i Venneslaveien på Mosby holder Gunvald Mosby til. Han driver bl.a. med brøyting, graving, betongarbeid og tømmerhogst. Bygdas frisørsalong, Ragnhilds frisører, holder til i den gamle stasjonsbygningen på Mosby, og tannlege Lam er i andre etasje på Rema 1000-bygget der.

Bygda huser to kjente kunstnere: kunstmaleren Bjørn Aurebekk og forfatteren Terje Dragseth.

 

speiderhus
Speiderhuset til Høietun speidergruppe. Foto: Inge Augland.

 

Lag og foreninger har et bredt tilbud til alle aldersgrupper. Vi nevner Torridal Idrettslag, med fotball-, håndball-, orienterings- og skiskytingsgruppe, Høietun speidergruppe, Torridal skolemusikkorps, Torridal janitsjar, Otra Laxefiskerlag, Torridal Historielag. og Torridal skytterlag. 

 

Skytterlaget 2017 1
Her er skytebanen klargjort for 2017-sesongen.

Skytterlaget har i år et stort prosjekt på gang. De skal lage ny elektronisk bane på 200 m. Storviltjegerne kan da se treffene på en monitor.

 

Torr kirken vinter
Torridal kirke. Foto: Inge Augland.

 

Torridal kirke stod ferdig i 1978, ved hjelp av stor dugnadsinnsats. Altertavlen er et bildevevteppe av Else Marie Jakobsen, Den oppstandne Kristus. Altertavlen måler 200 x 250 cm. I 2011 ble kirken utvidet med ny menighetssal, kontorlokaler m.m.

 

kirken altertavlen

 

Både i kirken og på Mosby bedehus er det et rikt foreningsliv. Etter at Strai bedehus la ned virksomheten, gikk Torridal misjonsmenighet inn som leietaker av bedehuset på Øvre Strai i 2012.

 

mosbybedehus pro
Mosby Bedehus ble innviet 4. nov, 1990. Foto 2017: H.O. Steen.

 

Det er to skoler i Torridal. Mosby skole (1‒7) endret høsten 2013 navn til Mosby Oppvekstsenter, da Dyrestien Barnehage ble åpnet i samme lokaler, 1. januar 2015 ble også Mosby barnehage lagt inn under paraplyen. 

 

Mosby skole1
Mosby Oppvekstsenter (Mosby skole). Bygningen er fra 1989.
Den første skolen her het Øvre Torridal skole. Foto: Inge Augland.

 

På Hommeren finner vi Torridal skole. Barneskolen der het tidligere Ytre Torridal skole. Ved skoleårets start i august 2016 tok skolen i bruk helt nye bygninger (med unntak av gymsalen som foreløpig bare har fått et nytt eksteriør). Se reportasje her. I 2007 fikk Torridal en ny skole for ungdomstrinnet på vestsida av rv. 9 ‒ etablert i forbindelse med bygging av ny idrettshall og utvidelse av idrettsanlegget på Hommeren. Torridal skole er altså en 1‒10-skole.

 

ny ungdskole
Torridal skole, ungdomstrinnet, med flerbrukshallen til høyre.


Lydskulptur
Torridal skole, barnetrinnet. Lydskulpturen er laget av
Agata Sander og Trond Nicholas Perry. Foto: H.O. Steen.

 

Utenom de barnehagene som er nevnt over, har vi Eventyrskogen barnehage og Strai barnehage på Strai, Høietun barnehage, og Fantebakken familiebarnehage i Kuliaveien.

 

Eventyrskogen barnehage
Eventyrskogen barnehage ligger midt i naturen.

 

På Straismoen ligger Straitunet omsorgssenter. Nybygget ble åpnet 3. april 2008. Det består av fire avdelinger med 84 langtidsplasser. 23 av disse har et skjermet botilbud for demente. Det er også et dagsenter for eldre i tilknytning til omsorgssenteret. I et tilbygg ligger Torridal Legekontor. Der er også fysioterapeut.

 

Straismonen
Straismoen med Straistunet omsorgssenter i bakgrunnen til venstre. Foto: Harald O. Steen.

 

Torridal byr på mange fine naturopplevelser! Om vinteren er lysløypa på Strai populær. Om sommeren er det mange muligheter til turer i heile bygda. På Høietun og i Mestadvien er det satt opp mange infoskilt med oppgitte avstander. Homevann på Hesteheia er et av vannene det er mulig å fiske i. Ved Hestvann er det en kommunal badeplass med fin sandstrand. 

Hestvann badeplass
Fra badeplassen ved Hestvann nederst på Høietun. Foto: Harald O. Steen.

 

Idrettslaget setter hvert år ut mange orienteringsposter og selger turorienteringskart.. De har også i samarbeid med bl.a. Midt-Agder Friluftsråd gitt ut turkartet Kulia.
.

 

turkart Kulia

 

 

I temaheftet Vandringer langs Straisbekken fra 2016 tar Kåre Brøvig oss med i et variert natur- og kulturlandskap, med skildringer av gårdsdrift og virksomheter som var avhengige av dette vassdraget.

 

 kart vandr straisb
Utsnitt av midtsidene i historielagets temahefte Vandringer langs Straisbekken.av Kåre Brøvig.

 

Fiskevann
Fiskevann. Foto: Harald O.Steen.

 

 

omoss torridalsposten

 

Torridalsposten er bygdebladet for Torridal og all verdens torridøler. Det begynte som en ren klubbavis for Torridal Idrettslag i 1948. I 2004 gikk det over til å bli en kulturavis som speiler det meste av det som skjer i bygda. Torridalsposten kommer ut fem ganger i året og deles ut til alle husstandene. Eierorganisasjonene er Torridal Idrettslag, Torridal menighet, Torridal skolemusikk, Torridal janitsjar, Mosby bedehus og Torridal Historielag.

 

 

torridalsstova ny
Torridalsstova, som skal huse museet vårt.

 

Torridal lokalhistoriske museum ble åpnet i kjelleren til Ytre Torridal skole i oktober 2005. Men skolen ble revet etter få år, og de 400 museumsgjenstandene ble satt på lager. I april 2017 fikk historielaget leie Torridalsstova ved siden av barneskolen på Hommeren. Her har vi innredet kontor, og høsten 2018 gjenåpner vi museet her. Mer om museet her.

  

museet 18 bestestua 1x
Bestestua i museet.

 

museet 18 Høiefab 1
Fra Høie Fabrikker-rommet.

 

Bygd på en artikkel av Inge Augland i 2007 og senest oppdatert i 2018.
En nyere versjon finner du på Torridalspostens hjemmeside.

Finner du mangler eller feil, vennligst kontakt oss!
Harald O. Steen
sekr.