Hoistarfjellet, Bjønnehiet, Vonnevei og Trangsynt

Gamle stedsnavn forteller om naturformasjoner, men også om liv og arbeid i gamle dager. Noen navn beskriver til og med utsikten fra et bestemt sted, som Oksø midt i bratteste Espestølveien, der en kan skimte Oksøy fyr i det fjerne.

 

okso 2
I bakken ned fra Espestøl skimter vi Oksøy fyr. Foto: Harald Odd Steen.

 

I 1989 ble arbeidet med innsamling av stedsnavn i kommunen organisert gjennom egne komiteer/historielag i de ulike bygdelagene. I Torridal stod Gunstein Stray, Tarald Scheie, Else Augland, Aasmund Mestad, Nils Mestad, Ole Gunnar Mosby og Nils Aurebekk for innsamlingen i sine områder ved hjelp av informanter. Oppmålingsvesenet reinskrev, systematiserte og kartfestet navnene. Arbeidet ble fullført i 1990. Vi har hentet opplysninger fra heftet Stedsnavn i Kristiansand ‒ Torridal. Oppmålingsvesenet 1996.

De vanligste lokale stedsnavnene beskriver naturformasjoner. Hua på Mestad er en stein som er formet som en gammel skilue med brem. Tonga på Augland er et jordstykke som har fasong som en tunge. Trangsynt var en trang passasje mellom fjell og en stor stein, som seinere ble sprengt vekk.

Andre navn forteller om virksomhet. Hundredalarskora er et vestvendt fjellskor i Fjellene på Mosby. Auen Gunsteinsen Mosby flettet eikebork her for 100 daler i 1870-årene. Og han brukte Auens kjøkken som rasteplass lenger nord ved Dalane. På Tingstova nederst i Espestølveien fikk hoggere oppgjør.

Mange navn har med ferdsel å gjøre. Halvvegs finnes flere plasser, bl.a. angir det punktene halvvegs mellom Mestad og Mosby og mellom Aurebekk og Eidså. Vonnevei ved Stølevannet sier noe om hvor vondt det var å ferdes der.

Det må vel ha vært enda verre i Helvedesdalen på Aurebekk? Vi spør Nils Aurebekk.

‒ Ja, det er sikkert. Helvedesdalen er stengt av ei ur i øvre enden og ender i et stup nederst. Dalsidene er stupbratte, og du må kjenne terrenget godt for å ta deg fram der.

 

Stedsnavn Helvedesdalen
Helvedesdalen. Foto: Nils Aurebekk.

 

Bjønnefjøset, Bjønndalen og Bjønnehiet. Var det mye bjørn i gamle dager?

‒ Bjønn var nok det mest fryktede dyret før, derfor har vi mange navn med bjønn i. Bjønnefjøset var et sted husdyrene skulle være trygge for bjønn. Ennå står murte vegger igjen. Opprinnelig hadde det vegger av steinmur og tak av tykke trestokker. Det var svært alminnelig før at buskapen ble gjett på skogen av de yngste familiemedlemmene. Det er et godt stykke fra Bjønnefjøset og hjem til gårdene, derfor kan det ha vært et sted å samle dyrene når en fryktet angrep av bjørn. Det kan også ha vært brukt som «buhus», der buskapen ble melket og hadde nattely sommerstid.

Hoistarfjellet er et navn du må forklare.

‒ Hoistarfjellet på Aurebekk fikk det navnet fordi de kunne hoiste (rope) fra fjellet og ned til gårdene. Det kunne være vanskelig å passe tiden for barna som gjette bufeet sommerstid. Kom de for tidlig hjem om ettermiddagen, vanket det skjenn. Derfor stod de på Hoistarfjellet og ropte: «Å hei å hå, å møe æ klokka nå?» Og svaret kunne være: «Ett kottér i 2.»

Hva med Kjørekjelen?

‒ Kjørekjelen er et skar der en kunne kjøre med hest ned fra heia Tereleigsåsen. Skaret har en «kjelefasong».

Trettehauen. Virker som noen har krangla der.

‒ Trettehauen er stedsnavnet på en liten kolle ved siden av ei slette som hette Skjelsletta. Skelsletta var stedet buskapen på Aurebekk ble skilt (skjelt) om høsten. Minst to av gårdene gjette sammen hele sommeren. Når høsten kom, måtte de dyrene en var usikre på eierskapet til, skilles. Da satt en på Trettehauen og fordelte etter beste evne. Sagnet sier at enkelte avgjørelser var vanskelige og ble tatt på Trettesteinen, som ligger like ved.

Vi finner også navn med en mer dramatisk bakgrunn. Hjuringfallet er et stedsnavn som forteller om et drap på en gjeter. Dette er et sagn! Trollheia og Gyråsen peker på gammel overtro, de ligger på hver sin side av Aurebekk. Bånekjønn og Guristjønn har navn etter en gammel tragedie, ungjenta Guri som druknet sitt uekte barn i Bånekjønn og seg selv i Guristjønn, forteller Nils Aurebekk til slutt.

Hesteheia 300 moh. står Greipstadsenderen, med tre barduner i Greipstad og en i Torridal. Navnet har ikke noe med hest å gjøre, det betyr rett og slett den høgste heia.

Takk til Syvert Messel, som har lånt oss sitt eksemplar av Stedsnavn i Kristiansand ‒ Torridal.
Temakart med de fleste historiske stedsnavnene kan du se på kommunens hjemmeside.
(Dessverre virker det bare i Firefox og Internet Explorer. Ikke i Edge eller Chrome.)