Ernst Håkon Jahr hadde mye å si om endringer i norsk.
75 torridøler kom 10. februar for å høre kveldens foredragsholder, Ernst Håkon Jahr. Professoren gjorde greie for aktuelle endringer i språket og hvorfor språket endrer seg. Nye ting krever nye ord, og gamle ting forsvinner og navnene med dem. Han påstod at vi som språkbrukere kan mer grammatikk enn alle språkforskere. Og det er imponerende hvordan små barn lager sin grammatikk, som når de bøyer verbet gå - gådde i stedet for gikk, akkurat som snø heter snødde i fortid.
Jahr tok eksempler fra russenorsk, blandingsspråket som russiske handelsmenn og norske fiskere brukte fra slutten av 1700-tallet og fram til 1917. Slike pidginspråk har en forenkla struktur og grammatikk. Når vi studerer barnespråk, ser vi at barn prøver seg fram med strukturer som likner strukturene i pidginspråk.
I dag ergrer vi oss over at mange ungdommer sier «skjino» for kino. På samme måten var det på 1400-tallet. Da ergra mange voksne seg over at ungdommen ikke kunne takke: De sa «takk» i stedet for «thakk».
Tonelag er vanskelig for noen. De fleste av oss hører forskjell på bønner og bønder, men det gjør ikke alle. Øst i Finnmark har de problem med dette, kanskje fordi samisk og finsk ikke har ulike tonelag.
Tradisjonelt har østfolddialekten blitt sett ned på. Nå er den i ferd med å ta revansj; stadig flere i Oslo bruker den mørke Østfold-l-en. Ellers mente Jahr at kampen for «overfor» kanskje er en tapt sak. Til og med kronprinsen sier «ovenfor» ‒ så da så. Og «‒ium» er også på vei ut, studentene sier et auditorie i stedet for et auditorium.
Engelske oversettelseslån gjør at ord blir brukt på en annen måte. Rollefigur blir danket ut av karakter, og det blir mer vanlig å adressere et problem. Vil vi da om hundre år snakke engelsk? Det mente Jahr var bare tull. Norsk ble påvirka av nedertysk i flere hundre år, etterfulgt av hollendertida. Vi tok opp mange nedertyske ord i språket vårt, men norsk bestod som språk.
Hva med påvirkningen fra våre nye landsmenn? Dersom mange utlendinger blir bosatt i egne områder, vil de nok utvikle sin egen, norske variant, mente professoren.
I en spørsmålsrunde til slutt ble den omseggripende bruken av «i forhold til» nevnt, eksempelvis: å innrette seg i forhold til forholdene, i stedet for å innrette seg etter forholdene. Jahr mente at politikere og andre kjøper seg tid med å bruke et slikt upresist uttrykk. Dessuten er preposisjoner vanskelige i alle språk. En preposisjon som gjør seg gjeldende i dag, er «på». Nå sitter vi ikke bare på rumpa, men også på gruppa og på pc-en.
Etter pausen med god mat og loddsalg med nye årer, så alle fikk kjøpt det de ville, leste Torfrid Nordal et stykke om to ektepar som byttelånte byleilighet og hytte. Det gikk svært dårlig.
- Jeg vant!
Fornøyde vinnere.