Om de arkeologiske utgravningene på torvet
TEKST: Nils Johan Stølen / FOTO: Svein Eriksen

20. mars hadde ca. 50 personer funnet veien til kirkekjelleren for å høre om utgravningene på torvet i Kristiansand. Foredragsholder var fylkeskonservator Yvonne Willumsen.

Tradisjonen tro startet vi møtet med allsang til friskt akkompagnement av Egil Hægeland på piano. Sangvalget denne gang var som seg hør og bør for årstiden, «No livnar det i lundar». Så ble ordet gitt til dagens foredragsholder.

Yvonne Willumsen startet med å fortelle om bakgrunnen for prosjektet. Kristiansand er grunnlagt i 1641, og det ble bygget en liten kirke midt i byen, men snart kom det en større og flottere kirke i stein. Denne ble bygget på slutten av 1600-tallet. Kirkegården ble plassert rundt kirka.

Orienteringen til Willumsen ble supplert med bilder på skjerm, og vi fikk blant annet se gamle kart fra denne første tiden. Vi fikk høre om gravskikker hvor de rikeste og mest fornemme ble begravet i krypten (i kirkekjelleren), mens folk flest ble begravet utenfor på kirkegården, også her plassert etter rang og stand. Kirkekjelleren ble undersøkt, men det ble funnet lite av interesse der.

Da det ble lagt fjernvarmerør nord for kirka, ble det funnet mange graver som var godt bevart. 15 individer ble funnet der. Da det senere ble aktuelt å bygge parkeringskjeller under torvet, antok en at det var mange godt bevarte graver her. Utgravingene ble planlagt i god tid, og en var opptatt av at dette skulle være åpent for publikum og at en skulle holde presse og publikum orientert. Det har ikke vært gjennomført mange utgravninger fra dette tidsavsnittet, så slik sett var denne utgravningen spesiell.

Mye var godt bevart. Kisteformer og dekor ble dokumentert. En så også at kistene opprinnelig var orientert øst-vest og seinere etter gatestrukturen. En fant blant annet gravene til kjente personer på 1700-tallet. En kunne se spor etter likklede og annet som likene var kledd i, f.eks. uniform.  Skjelettene, som til dels var godt bevart, ble analysert med tanke på blant annet ernæringssituasjon og sykdommer på den tiden. Noe materiale ble også sendt til England for strontiumanalyse.

Vi fikk høre at tennene kan sammenliknes med en databank, da de inneholder opplysninger om hele livsløpet til en person. En kan også i genene se hvor folk har kommet fra. Det var svært lite folk i området da Kristiansand ble grunnlagt, så befolkningen kom fra andre steder i Norge og fra utlandet.

Krittpiper fikk vi høre en del om. Det var svært vanlig å røyke pipe fra 1600-tallet og utover, både blant menn og kvinner, men mest blant menn. Pipene har karakteristisk form ut fra når de ble laget, så de kunne også si noe om tidspunkt. Pipene lagde også hakk i tennene, så en kunne se hvem som hadde røkt og hvor pipene hadde blitt plassert i munnen. Skjelettene ble målt slik at en også ut fra det kunne si noe om ernæringssituasjon i aktuelle tidsrom. Gjennomsnittlig lengde for kvinner var ca. 1,60.

Etter foredraget ble det tid til spørsmål, og det var tydelig ut fra spørsmålene at dette hadde vært interessant for en historieinteressert forsamling.

Etter foredraget var det tid for kaffe med de sedvanlige deilige smørbrødene fra damene på kjøkkenet, deretter lotteri som ble ledet morsomt og ryddig av Reidar Omdal. Det ble også tid til å synge en god gammel sang, nemlig «Se Norges blomsterdal».

Neste post på programmet var opplesning. Harald Steen leste et festlig stykke, denne gang av Ajax. Tomas takket for fremmøtet og ønsket velkommen til nye møter til høsten. Til slutt sang vi sangen «Vise om Torridal».