Om beredskap i februarmøtet
TEKST: Nils Johan Stølen / FOTO: Tor Breland

Mer enn 70 kom på temamøtet 26. februar for å høre beredskapssjef Sigurd Paulsen fortelle om kommunens beredskap. Paulsen hadde hatt en karriere i Sjøforsvaret før han begynte i kommunen. Til å begynne med hadde han jobbet innenfor samfunnsmedisin, men de siste årene var arbeidsområdet beredskap og informasjonssikkerhet.

Sigurd Paulsen viser en oversikt over tilfluktsrom i Kristiansand.

Vi fikk høre at arbeidet med nasjonal sikkerhet er i stor endring. Beredskap handler om forebygging og informasjon til innbyggerne. Vi fikk høre om hvordan kommunen er organisert, og om hvordan beredskapsarbeidet er integrert i organisasjonen. Kommunen har en kriseledelse som består av kommunedirektøren og hans direktører, kommunelegen, kommunikasjonssjefen og beredskapssjefen. Ordføreren er talsperson for kriseledelsen. Kommunen har et omfattende samarbeid med andre etater og organisasjoner.

Kommunal beredskapsplikt er en følge av sivilforsvarets lover som kom etter krigen. Vi fikk høre litt om status når det gjelder tilfluktsrom, og han fortalte blant annet at de hadde hatt besøk fra ordførere i Ukraina. I en by nær fronten bygget de nye skoler, tre nye skoler lå alle under bakken, og de som jobbet der, var 90 % av tida under bakken.

Den kommunale beredskapen er svært omfattende. Kommunens beredskap skal beskytte befolkningen på kort og lang sikt og bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Beredskapsorganisasjonen skal også gi oversikt, kunnskap og bevissthet om de utfordringene en står overfor.

Beredskapsarbeidet er bygget på det prinsipp at de som har ansvar i det daglige, også skal ha ansvar i en krise. Problemer skal løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Vi fikk se en plansje som illustrerte hvordan redningstjenestene er de som trår til i den akutte fasen, mens beredskapstjenesten kommer inn etter hvert for å ivareta berørte og befolkningen ellers.

Beredskapstjenesten skal være forberedt på kriser knyttet til naturhendelser, kritisk infrastruktur, som vannforsyning strøm og mobiltelefon, samferdsel, pandemier, legemiddelmangel, nasjonal sikkerhet, krise og krig.

Vi fikk høre litt om erfaringer fra blant annet de siste store snøfallene, om de siste brannhendelsene på institusjoner og om bortfall av strøm. Strøm er utrolig viktig, spesielt på sykehus. En har ellers lært mye av store ulykker som Caledonienbrannen, Pollo-ulykken på KMV, Skagens forlis mfl.

Hvilken beredskap skal en ha mot skoleskytinger? Dette har en også tenkt på, men ingen situasjoner er like. Politiet sier: 1. Flykt om det er mulig, 2. Barrikader og gjem deg, og som siste utvei: Ta opp kampen. Politiet skal være der i løpet av 5 minutter.

Vi har også beredskap mot radioaktivt nedfall i forbindelse med ulykker i atomkraftverk. Det er etablert beredskap for å kunne ta imot NATO-styrker. Når det gjelder tilfluktsromsdekningen, fikk vi høre at 42 % av befolkningen kan få plass i disse. Kravet om bygging av tilfluktsrom ble fjernet i 1998, men det vurderes nå å innføre dette igjen. En vurderer også hvordan en kan utnytte parkeringskjellere og tuneller i veganlegg.

Kommunen har omfattende planer for informasjon til beboerne. Hjemmesiden er viktig. Det arbeides også med nye løsninger, blant annet en app. Ellers kan en sende ut SMS-er til utvalgte folkegrupper ved behov for å informere om aktuelle hendelser.

Det planlegges øvelser for evakuering i flomutsatte områder. Beredskapsledelsen arbeider også med å gi bedre varsler om utviklingen av alvorlige naturhendelser. For befolkningen er det viktig å ha batteriradio, slik at en kan få informasjon også ved bortfall av strøm.

Til slutt fikk vi høre litt om viktigheten av egenberedskap. Hva denne bør omfatte, finner vi på kommunens hjemmeside.