Postadresse: Postboks 5441, 4671 Kristiansand
E-postadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Facebook!
Oppdatert 28.09.2024
Festlig start på høstens temamøter
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto: Svein Eriksen og Harald O. Steen
Historielaget er i gang med høstens temamøter. I det første møtet 25. september var 70 personer så heldige å få høre Ann-Kristin Olsen fortelle om sin karriere og «sitt liv som mann».
Tomas Andreas Lie ledet møtet og ønsket velkommen. Tradisjonen tro startet vi møtet med allsang, denne gang Vandringsvise, til friskt akkompagnement av Egil Hægeland på piano. Så ble ordet gitt til dagens foredragsholder. Hun innledet med å si at det ikke pleier å være noe godt tegn for henne som har vært så mange år i politiet at hun ser seg rundt og sier at her er det mange kjente, men i dag var det koselig.
Temaet var «mitt liv som mann». Hun hadde vært «mann» lenge, og hun hadde trivdes som «mann», mann i kraft av yrkestitler. I dag tenker en ofte transeproblematikk, men det var ikke noe tema i denne sammenhengen. Temaet var livet som tjenestemann, politimester, sysselmann og fylkesmann, mann så det holder, som hun uttrykte det.
Vi fikk høre om en fantastisk karriere som ansatt 40 år i staten under 24 justisministre.
Ann-Kristin Olsen vokste opp i Kristiansand, studerte jus og ble ansatt som politifullmektig på Victoria Terrasse i 1973. Vi fikk høre om en del bestemmelser fra den gang som i våre dager kan synes helt utrolige. Kvinners uniform besto blant annet av trangt skjørt, svært upraktisk når en skulle løpe etter kjeltringene. Kvinnelige politimestre skulle ha samme lue som en aspirant, mens mannlige politimestre hadde bremlue med masse gull, glitter og stas. Mange slike småting er interessant å se tilbake på. Ting har forandret seg.
Neste skritt i karrieren var dommerfullmektig i Ski. Mange har spurt om hun har opplevd seg diskriminert i politiet. I den sammenheng fortalte hun om ansettelsesprosessen ved Follo politikammer. Mens karriere og karakterer var utførlig beskrevet om de mannlige søkerne, så sto det om henne at hun var den som bodde mest hendig til. At hun hadde best karakterer og en karriere i politiet fra Oslo politikammer var ikke nevnt. Hun ble ansatt likevel. Da hun kom til sin første arbeidsdag, sirklet politimesteren et par ganger rundt henne før han kommenterte: «Ja, meget bra!»
Om det å takle diskriminerende uttalelser kommenterte hun at en trenger ikke ta alt like tungt, og litt humor er alltid bra!
Så ble Ann-Kristin Olsen politimester i Halden. Det mest dramatiske som skjedde i denne perioden, var de såkalte tistedalsdrapene. Saken ble løst, og stemningen rundt denne saken var nok som en haldenser uttrykte det: «Han burde få 21 år i den elektriske stolen.»
I denne perioden startet også engasjementet for å ta tak i overgrep mot barn. Hun ble sendt til Interpol i Lyon og bidro til at en fikk etablert en bedre organisering internasjonalt i forbindelse med slike saker. Det har blitt et livslangt engasjement å jobbe for å forhindre overgrep mot barn.
Etter 13 år i Halden dro hele familien til Svalbard hvor hun var sysselmann. Vi fikk høre om alle sysselmannens oppgaver, om utfordringer i forhold til russerne, om svalbardtraktaten, om de enorme avstandene og om den flotte naturen. Vi fikk også høre om dramatikken rundt den store flyulykken på Operafjellet hvor 141 russere og ukrainere omkom.
Etter at tiden som sysselmann var over, gikk turen til Kristiansand hvor hun var fylkesmann i 18 år, den siste fylkesmannen i Vest Agder. Dette var en interessant jobb med mange flinke medarbeidere. Vi fikk også høre om en spennende tid på NATO Defense College, med blant annet et halvt år i Roma.
Til slutt filosoferte Ann-Kristin Olsen litt omkring det å bli eldre. Hun refererte blant annet til Simone de Beauvoir, som hadde sagt at en må holde fast på det som har gitt livet mening hittil. Hun kom også inn på kvinnesakens utvikling. Historisk har det skjedd mye siden kvinnene fikk stemmerett i 1913. Biskop Heuch uttalte den gang at «Denne rett vil føre til hennes fordervelse, hennes forstyrrelse, familiens suksessive oppløsning og deretter til moralsk forfall». Kjønn er skjebne, sies det. Kvinner i Afghanistan har en hard skjebne. I Norge er det slik at kjønn ikke besegler ens skjebne. Norske kvinner har alle muligheter. Det finnes nok begrensninger, men mest er det individuelle begrensninger som alle har.
Ellers var hun inne på at det er viktig med mål i livet, men først og fremst er det viktig å jage mot målet, som Paulus sier. En når sjelden alle mål, men viktigst er å holde fast på et mål og en retning, alle har også en plikt til å utnytte sine evner til beste for samfunnet.
Helt til slutt fikk vi høre at hennes livsmotto var «Pytt, pytt!». Det hender at en gjør tabber, drøm og realitet blir ikke alltid ett, men da er det viktig å gå videre!
Tomas Lie takket for et flott foredrag og overrakte blomster.
Tomas Lie takker Ann-Kristin Olsen for et flott foredrag.
Etter foredraget var det tid for kaffe med de sedvanlige deilige smørbrødene fra damene på kjøkkenet, deretter lotteri som ble ledet morsomt og ryddig av Reidar Omdal. Det ble også tid til å synge en god gammel sang, nemlig «La oss leve for hverandre». Neste post på programmet var opplesning. Torfrid Nordahl leste et festlig stykke av Ukas.
Tomas Lie takket for fremmøtet og ønsket velkommen til nye møter 30. oktober og 4. desember. Til slutt sang vi sangen «Nidelven stille og vakker du er».
***************************************************************************
På årsmøtet 28.02. ble Tomas Lie gjenvalgt som leder.
De i styret som var på valg, ble også gjenvalgt. Ny som vara ble Tor Erling Tobiassen.
Se årsmelding og detaljer om valget her!
Etter årsmøtet var Moseid Bakeri og det nye Torridalstunet i fokus.
100 kom for å høre om Moseid Bakeri på møtet 28. februar
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto: Svein Eriksen
Hedli og Knut Arne Moseid presenterte seg sjøl og gikk raskt i gang med å fortelle om bakeriets historie. Bakeriet er et familieforetak som ble etablert i 1950 av Knut Moseid. Så har det vært overtatt av de neste generasjoner, først Knut Kristian og Ella, og nå Knut Arne og Hedli.
Vi fikk høre om de vurderinger som var gjort før en nå hadde bygget det nye utrolig flotte bakeriet, og ikke minst om hvordan en hadde rehabilitert og bygget om det gamle huset som stod på eiendommen.
Vi fikk en grundig og interessant gjennomgang av hvordan en hadde gått fram da en rehabiliterte det gamle huset og bygde opp igjen den gamle låven som nå skulle bli utsalg og serveringssted. Byantikvaren var sterkt involvert i utformingen av prosjektet. Den overorda idéen var å etablere det opprinnelige Torridalstunet. Det var også gitt støtte fra kulturminnefondet.
Vi fikk en grundig gjennomgang av alt arbeidet som var gjennomført, vist med bilder på skjerm. Huset var i en elendig forfatning, men hadde svært mange interessante elementer, blant annet en gammel bakerovn, svært gamle dører og vinduer, lafteverk i hele huset og gammel takkonstruksjon. Til å restaurere alt ble det engasjert egne spesialister. Det var uklart hvor gammelt huset er, men i alle fall så gammelt som fra tidlig 1800-tall.
Alt ble så sant mulig rehabilitert til sin opprinnelige stand med farger og andre detaljer, noe som krevde grundige og krevende undersøkelser. Eksempelvis måtte en til spesialforretning i Oslo for å skaffe gammel tapet. Gamle ovner var også restaurert.
Alt i alt var det utrolig imponerende alt som var gjort og gjennomført i forbindelse med etableringen av det nye bakeriet og kaféen.
Da Hedli og Knut Arne var ferdige med sin gjennomgang, ble det vist en film fra bakeriet. Denne var lagd som et skoleprosjekt i 1989 av elever i mediegruppa ved Vennesla ungdomsskole, under ledelse av Anders Benestvedt, som da var lærer der. Filmen viste arbeidet i bakeriet på en fin og informativ måte. Du kan se den 10 min lange redigerte utgaven på YouTube!
Se våre bilder på Agderbilder
Se videosamtaler med eldre torridøler
Historielaget på Kristiansand folkebibliotek
Utstillingskomiteen: Harald Odd Steen, Svein Eriksen og Anders Benestvedt. Foto: Helge Dyrholm.
Årsmøtet 2023
På årsmøtet 1. mars ble Tomas A. Lie gjenvalgt som leder.
Du kan lese referatet fra årsmøtet og årsmeldingen under Årsmøtet 2023.
Videosamtaler med eldre torridøler
Som kjent har vi gjort intervju med flere eldre torridøler. Anders Benestvedt har redigert disse, og han har nå lagt elleve av dem ut på YouTube. Trykk på Filmer!
Bilder til historielaget
Hagen, Høllen, Torve og Mosby ca. 1885-1890. Foto: Wilse.
På vår facebookside kan du se detaljrike utsnitt av dette bildet.
Historielaget setter stor pris på bilder vi får til vårt arkiv. Papirbilder tar vi gjerne imot til låns slik at vi kan skanne dem. Men vi vet også at mange har skannet gamle bilder selv eller tatt telefonbilder, og disse tar vi gjerne imot på e-post.
Alle bildene blir lagt inn i historielagets bildesamling og videreformidlet på Agderbilder. Der ligger det pr. mars 2023 1786 av våre bilder.
De som har skannede bilder og som kan tenke seg å dele dem med oss, kan bruke denne e-postadressen: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Gamle bilder behøver ikke å være så forferdelig gamle. Husk at det begynner å bli lenge siden 1970-, 1980- og 1990-årene.
Det første kulturhistoriske skiltet i Torridal
Det blå skiltet til Christiandssands Byselskab ble avduket på Mosby jernbanestasjon torsdag 12. mai 2022 med 80 tilskuere til stede. Harald Sødal i byselskabet ønskte velkommen, og tidligere distriktssjef i NSB, Oddvar Hodne, fortalte kort om Mosby stasjon og jernbanen den betjente. Etterpå gikk turen til Mosby oppvekstsenter, der Hodne fortalte mer inngående om norsk jernbanehistorie, og Anders Benestvedt tok for seg elvas betydning. Til slutt ble stumfilmen «Med dampbaaden Rap fra Christiansand til Kvaresten» fra 1905 vist.
Mer om dette arrangementet og foredraget til Anders Benestvedt her!
Mer om lokal jernbanehistorie i Torridalsposten nr. 3/2022 og her!
Torridal lokalhistoriske museum
Her i Torridalsstova på Hommeren holder museet vårt til.
Les mer om Torridalsstova her!
Museet er åpent hver mandag fra kl. 10 til 12 (utenom sommerferien) og ellers etter avtale med Tomas Lie, tlf. 982 81 620, Arne Brøvig, tlf. 911 38 594, Svein Eriksen, tlf. 915 30 750 eller Kjell Fossheim, tlf. 908 45 726. Da får du gratis omvisning!
Svein Eriksen bak disken i Krambua i museet. Foto: Harald O. Steen.
Krambu gjenskapt i museet
Historielaget har med Svein Eriksen som primus motor innredet en god, gammeldags landhandel i Torridalsstova.
Fra før av hadde museet varer og emballasje som nå har fått sin naturlige plassering bak disken i Krambua. Her finner vi bl.a. førstehjelpsutstyr fra Norgesplaster og Snøgg, som ble etablert på Høie i hhv. 1938 og 1945. Og det er også blitt plass til et eget hjørne for Norsk Tipping AS. Du kan riktignok ikke levere kupongen her, men i butikken kan du kjøpe historielagets temahefter. Det nyeste, Gamle spor – bedrifter i Torridal, har omtale og bilder av de mange dagligvarebutikkene som har vært i bygda.
Vil du være med og gjøre Krambua enda mer komplett? Dersom du har gamle ting å avse, så ta en telefon til Svein på nr. 915 30 750. Han henter med glede.
Se flere bilder fra museet her!
Bilder fra mai og juni 2019 her!
Se reportasje fra dugnaden på taket i Torridalsposten nr. 4/2022!
Fremdeles Norgesplaster
I 2022 gledet vi oss med Norgesplaster. De ble ikke flagget ut, og kunne fortsette virksomheten i Norge.
Vi har et spesielt forhold til Norgesplaster, som ble etablert på Høie i 1938. I 1974 ble bedriften flyttet til Måneglytt i Vennesla kommune.
Mange torridøler har hatt sitt virke i Norgesplaster og Snøgg. Snøgg ble grunnlagt i 1945, og begge bedriftene holdt til i den samme bygningen på Høie i mange år. I 2018 ble Snøgg slått sammen med Norgesplaster og også flyttet til Vennesla. Dermed var det slutt med produksjon av førstehjelpsutstyr på Høie.
Vi gratulerer alle som får beholde arbeidsplassen ved Norgesplaster i nabokommunen!
Du kan lese mer om disse bedriftene i historielagets temahefte Gamle spor. Bedrifter i Torridal.
Her holdt både Snøgg og Norgesplaster til i mange år.
Temaheftet Gamle spor inneholder stoff om mer enn 90 virksomheter i Torridal fra jernalderen og fram til i dag, illustrert med en mengde interessante bilder.
Heftet har også et tillegg om Torridal Historielag gjennom 30 år.
Du kan kjøpe det i museet.