Postadresse: Postboks 5441, 4671 Kristiansand
E-postadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Facebook!
Oppdatert 27.03.26
Tinnitus og nedsatt hørsel
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto: Tor Breland
Den siste onsdagen i mars holdt historielaget temamøte om hørsel. Det var en fin dag med vår i lufta, og 85 hadde funnet veien til kirkekjelleren. De fleste møtte minst en halvtime før møtestart slik at en fikk god tid til en prat før Svein Eriksen ønsket velkommen. Som vanlig ble det allsang før foredraget, og vi stemte i den velkjente Torridalssangen.
Foredragsholder denne gangen var Marja Schriever fra Hørselshemmede forening. Foredragsholderen presenterte seg som sykepleier, opprinnelig fra Nederland. Hun fortalte at hun hadde hatt redusert hørsel fra 50-årsalder, og hun innledet med å fortelle om sine egne erfaringer fra den første tiden med høreapparat og redusert hørsel. Hun ble da svært sliten av å hele tiden måtte anstrenge seg og ta ansvar for de utfordringene som den reduserte hørselen medførte. At noen har redusert hørsel, er ikke bare et ansvar for den som har dårlig hørsel. Omgivelsene må også ta ansvar og tilpasse seg. En må sørge for å snakke til den som har redusert hørsel, på en slik møte at det kan høres med de forutsetninger den enkelte har.
Hørselshemning er svært vanlig, men problemet er likevel nokså skjult. Det er ikke så synlig som f.eks. synsproblemer, da man jo gjerne har briller.
Vi fikk høre om mange forskjellige typer hørselsproblemer. Hørselstap utvikler seg vanligvis gradvis. Først mister vi de høye frekvensene, gresshoppene høres ikke lenger, så mister vi fuglesangen. Dette medfører at en ikke hører en del av konsonantene, noe som lett fører til misforståelser. For å unngå dette er det viktig at den hørselshemmede ser ansiktet til den som snakker. Da kan en lese på munnen hva som sies. Å lese på munnen skjer mer eller mindre bevisst.
Årsaker til hørselstap er mange, alder er det vanligste, men det kan også skyldes sykdom, skade på grunn av høy lyd eller i noen tilfelle genetikk. Marjas hørselstap skyldtes genetikk. Vi fikk høre at det er viktig å ta i bruk høreapparat når en trenger det. Tap av hørsel går ofte ut over det sosiale livet. Det er vist at det er en sammenheng mellom dårlig hørsel og demens. Redusert hørsel kan også gå ut over balansen. Alle bør derfor være opptatt av å trene balanse.
Vi fikk høre om en del hjelpemidler som det ofte opplyses lite om. Ofte opplever de som får høreapparat, at det er ting som ikke fungerer. Da er det viktig at en ikke godtar at slik blir det. Det finnes mange typer høreapparat, og en må ikke gi seg før en finner en type som fungerer godt. Når en har fått høreapparat, skal det fungere i 6 år. Hørselssentralen har service og kan hjelpe til med å tilpasse apparatene.
Noen av tilhørerne fortalte om egne problemer med tilpasning av høreapparater, og det hørtes ut til at det er en del kapasitetsproblemer på området og til dels dårlig kommunikasjon mellom ulike aktører.
Tinnitus er et annet problem. Mange plages av piping, susing og andre konstante lyder. Dette kan være mer eller mindre plagsomt. De fleste venner seg til dette, men for noen kan det bli svært plagsomt. Det beste er å avlede oppmerksomheten ved å være opptatt av andre ting, f.eks. musikk eller annet. Årsakene er mange; hørselsskade, sykdom eller stress. Mirakelkurer finnes ikke. Det ser ut til at Botox kan hjelpe i noen tilfelle.
Lydoverfølsomhet er en annen type hørselsproblem. Noen kan plages av helt dagligdagse lyder, som eksempelvis tyggelyder, eller nesten hva som helst av vanlige lyder. For enkelte er dette virkelig plagsomt, og noen kan reagere med sinne eller trekke seg unna på grunn av noe som for folk flest oppfattes som ubetydelig. Vi fikk opplyst at det finnes behandling for dette problemet.
Balanseproblemer henger sammen med hørsel og funksjoner som er knyttet til øret. Vi fikk prøvd oss på en del øvelser som kan hjelpe til med å øve opp balansen. Etter en del gode avslapningsøvelser takket Marja Schriever for seg, og Svein takket foredragsholderen før vi sang kaffevisa.
Smørbrødene var som vanlig av topp kvalitet, og praten gikk livlig rundt bordene, mens kaffekannene sirkulerte og sørget for god stemning. Lotteriet ble godt gjennomført på sedvanlig vis av Tor Breland og Arild Karlsen.
Dette var det siste temamøtet i vår. Svein takket for fremmøtet og ønsket velkommen til nye møter til høsten. Han benyttet også anledningen til å minne om at museet er åpent hver mandag fra kl. 10 til 12. Til slutt sang vi «No livnar det i lundar».
Stor stemning på Hagen
Tekst og foto: Anders Benestvedt
Ordføreren åpner broa.
I heftig vind og faretruende skyer fant mange store og små fram til Hagen 13. mars for å markere den store begivenheten at restaureringen av broa er over. Den nye broa er trygg på alle måter og framstår både vakker og robust. Da broa ble stengt, førte det selvsagt til stor bekymring ettersom det delte bygda i to. Nå er arbeidet utført på rekordfart, og det satte de mer enn 100 frammøtte jublende pris på.
Hagen velforenings leder Anstein Jorud takket alle for stort engasjement og iherdig innsats. Ordfører Mathias Bernander takket også for enestående samhold i Torridal, og han minnet om at broa på Haus er snart under arbeid og klar til bruk i 2028.
Blant de fremmøtte var Torfrid Nordal og Olav Greibrokk. De var begge til stede ved åpningen av den første broa i 1947. De husket godt den begivenheten, spesielt fordi det da var en hest og ei ku som gikk først over broa. De savnet kua og hesten i dag.
Begivenheten på Hagen ble feiret med en gedigen bollefest. Så ser vi fram til nyåpning av Hausbroa i 2028!
Brannsikkerhet for eldre
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto Tor Breland
60 personer trosset glatt føre for å stille på det kombinerte årsmøtet og temamøtet 25. februar. Svein Eriksen ønsket velkommen og ledet årsmøtet. Dette ble gjennomført uten diskusjoner, og alle vedtak ble fattet med akklamasjon.
Referat fra årsmøtet finner du her!
Temamøtet ble som vanlig innledet med en sang, og som så mange ganger før var dette Torridalssangen. Så ble ordet gitt til Jørgen fra KBR (Kristiansandsregionen brann og redning IKS).
HVORDAN UNNGÅ Å BLI LURT ELLER SVINDLET
TEKST: Nils Johan Stølen / FOTO: Tor Breland
Det var som vanlig svært godt fremmøte da historielaget holdt sitt første temamøte i 2026. Nærmere 100 hadde møtt opp for å høre Per Martin Steinsvåg fra Sparebanken Norge orientere om hvordan en kan unngå å bli svindlet.
Steinsvågs jobb er å hindre at folk blir svindlet. Sparebanken Norge har et kundesenter. Det er åpent 24 timer i døgnet, og vi fikk høre at hvis vi har mistanke om at vi er svindlet, så må vi ringe med en gang, ikke vente til mandag om vi blir utsatt for noe på en fredag. Sparebanken Norge har en døgnåpen svindelvakt som tar kontakt med andre banker ved mistanke om svindel.
Aldri oppgi BankID! Hverken banken, politi eller noen annen offentlig institusjon vil be om BankID. Om noen spør etter BankID, så er det alltid svindel. Hvis banken oppdager svindel, sperrer de bare pengene. De trenger ingen opplysninger for å gjøre det.
Innholdsrikt jubileumsmøte i november 2025
Torridal Historielag ble stiftet 17. oktober 1990. I 2025 var det altså 35 år siden oppstarten, og det fant laget grunn til å markere 26. november, hvor en la vekt på å vise glimt fra lagets historie med bilder, film og orientering om lagets aktiviteter. Det var svært godt fremmøte denne kvelden. 100 hadde møtt fram for å være med på feiringen.
Lagets to æresmedlemmer, Ingrid Berglund Johnsen og Kari Mestad
Les hele referatet og se flere bilder her!
Nedre Otra. En skjult miljøsuksess
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto: Tor Breland
Det var svært godt fremmøte da Torridal Historielag holdt sitt første temamøte denne høsten. 90 mennesker hadde møtt opp for å høre Tor Punsvik fortelle om miljøarbeidet i og langs Otra.
Nye lokalhistoriske filmer fra Torridal
Takket være Inge Auglands enorme filmproduksjon kan historielaget stadig legge ut «nye» gamle filmer på YouTube. Nå ligger det 30 filmer til visning. De siste nye er: 1. Kåre Lian om laksefisket i Torridalsåna, 2. Astrid Lie forteller om livet på Øvre Strai og Lian, 3. Olav Benestvedt om opprettelsen av skolemusikken i Torridal, 4. Arne Augland forteller om saga på Augland. Alle filmene er laget på slutten av 1980-årene. Gå inn på YouTube og søk på Torridal Historielag.
Videosamtaler med eldre torridøler
Som kjent har vi gjort intervju med flere eldre torridøler. Anders Benestvedt har redigert disse, og han har nå lagt elleve av dem ut på YouTube. Trykk på Filmer!
Bilder til historielaget
Hagen, Høllen, Torve og Mosby ca. 1885-1890. Foto: Wilse.
På vår facebookside kan du se detaljrike utsnitt av dette bildet.
Historielaget setter stor pris på bilder vi får til vårt arkiv. Papirbilder tar vi gjerne imot til låns slik at vi kan skanne dem. Men vi vet også at mange har skannet gamle bilder selv eller tatt telefonbilder, og disse tar vi gjerne imot på e-post.
Alle bildene blir lagt inn i historielagets bildesamling og videreformidlet på Agderbilder. Der finnes 1786 av våre bilder.
De som har skannede bilder og som kan tenke seg å dele dem med oss, kan bruke denne e-postadressen: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Gamle bilder behøver ikke å være så forferdelig gamle. Husk at det begynner å bli lenge siden 1970-, 1980- og 1990-årene.
Torridal lokalhistoriske museum
Her i Torridalsstova på Hommeren holder museet vårt til.
Les mer om Torridalsstova her!
Museet er åpent hver mandag fra kl. 10 til 12 (utenom sommerferien) og ellers etter avtale med Tomas Lie, tlf. 982 81 620, Arne Brøvig, tlf. 911 38 594 eller Svein Eriksen, tlf. 915 30 750. Da får du gratis omvisning!
Svein Eriksen bak disken i Krambua i museet. Foto: Harald O. Steen.
Krambu gjenskapt i museet
Historielaget har med Svein Eriksen som primus motor innredet en god, gammeldags landhandel i Torridalsstova.
Fra før av hadde museet varer og emballasje som nå har fått sin naturlige plassering bak disken i Krambua. Her finner vi bl.a. førstehjelpsutstyr fra Norgesplaster og Snøgg, som ble etablert på Høie i hhv. 1938 og 1945. Og det er også blitt plass til et eget hjørne for Norsk Tipping AS. Du kan riktignok ikke levere kupongen her, men i butikken kan du kjøpe historielagets temahefter. Det nyeste, Gamle spor – bedrifter i Torridal, har omtale og bilder av de mange dagligvarebutikkene som har vært i bygda.
Vil du være med og gjøre Krambua enda mer komplett? Dersom du har gamle ting å avse, så ta en telefon til Svein på nr. 915 30 750. Han henter med glede.
Se flere bilder fra museet her!
Bilder fra mai og juni 2019 her!
Se reportasje fra dugnaden på taket i Torridalsposten nr. 4/2022!
