Tekst: Nils Aurebekk, foto: Harald O. Steen, 2016

Topp moderne skole 

15. juni overleveres ny skole for 1. til 7. trinn på Hommeren. Den gamle Ytre Torridal skole er jevnet med jorden og erstattet med en ny, moderne skole med alt lærere og elever kan ønske seg av utstyr og omgivelser.

Fasade mot nord.

Rektor Anita Ingebrigtsen tar oss med på en rundtur ute og inne. TP oppfatter byggeprosessen som særdeles unik. Ifølge rektor har det meste gått på skinner. Samarbeidet mellom bruker og byggherre Kruse Smith har vært demokratisk og positivt. Brukerne er hørt helt fra valg av tomt til romløsning og utstyrsbehov. Og elevene har fått uttale seg spesielt om uteområdet.

Bygda har fått en skole for framtiden. Lærerne får en arbeidsplass med det mest moderne utstyr som finnes i dag. 1. til 4. trinn får sine klasserom i 1. etasje med hver sin separate inngang. 5. til 7. trinn må opp i 2. etasje, hvor de i tillegg til hvert sitt klasserom også har enkle spesialrom.

Klassebegrepet er avskaffet, men det heter fremdeles klasserom der trinnet samles. Barneskolen har i dag mellom 30 og 36 elever på hvert trinn. Trinnet deles opp i grupper i mange av skoledagens timer. Selv om klasserommet er beregnet til 30 elever, mener rektor det er plass til 36 elever i de timene de må være samlet. Framtidig statistikk forteller om en nedgang i årskullene i Torridal.

Du møter en fargeglad skole når du svinger inn fra veien. Vinduer i varierende utforming og plater med forskjellige farger gir en ellers streng bygningsfasong et tiltalende ytre. Fargene går igjen inne med spesielle løsninger for hvert trinn.

Den opprinnelige romplanen forutsa at elevene måtte over til ungdomsskolen for å være i spesialrom som kroppsøving, naturfag, musikk, bibliotek og for å besøke helsesøster. Dette er nå integrert i den nye skolen med et kombinert musikk-/naturfagrom som kan deles med skyvevegg, samt et lite bokrom. Helsesøster har også fått plass og har kontortid to dager i uka på hver skole. Disse endringene har gjort noen klasserom litt mindre, men skolen har eliminert en betydelig «tidstyv» ved at elevene slipper mange turer over til ungdomsskolen.

Den gamle gymsalen er ennå en beklemt sak midt i alt det flotte nye. Den er pusset opp utvendig på alle mulige måter. Den har oppnådd statusen «passivhus». Men innvendig ser det langt fra fint ut. Slitte gulv, ubrukelig scene og kloakkrør med lekkasje. Skolen ønsker å bruke dette i kroppsøvingsfaget og til forsamlingsrom. Det høres for oss ut som et rimelig krav all den tid hallen ved ungdomsskolen er «sprengt» og nærheten til et rom som barnetrinnet kan samles i ved høytider og andre anledninger, er viktig. Vi tror fornuftige politikere får dette til, spesielt når det er gjort innsparinger i byggeperioden på et par titalls millioner.

SFO har fått sitt rom. Dette er knyttet til et kjøkken, slik at «elevaktiv matlaging» kan praktiseres både i skoletid og SFO-tid. Dette er også et lokale som kan lånes/leies ut på kveldstid til lag og foreninger.

Lærernes arbeidsforhold er forbedret med kontorplass for alle. 1. til 4. trinnslærere får arbeidsrom i 1. etasje, mens lærerne på 5. til 7. trinn er i 2. etasje. Fin nærhet mellom kontorplass og elevene du underviser.

Rektor Anita Ingebigtsen viser fram en av de mange storskjermene.

Elektronikken har gjort sitt inntog. Vi så ikke noe til den gamle krittavla, til og med de lærere som har brukt «smartboard», må nå på skolebenken. Derimot har klasserommene hver sin interaktive skjerm med touchsystem. Noen rom har to slike skjermer. Denne skjermen kan sammenlignes med et nettbrett eller en smarttelefon. Den har tilgang til internett og alle de pedagogiske hjelpemidlene du ønsker. Du trenger ikke lenger hente «Palestinakartet» på lageret.

Skolen har nå fått tilbake «callinganlegg», slik at fellesopplysninger sendes både i tekst, bilder og lyd til alle rom. Og her er også et system der lag og foreninger utenfor skolen kan legge inn opplysninger som kan komme opp på sentralt plasserte skjermer. Skolens administrasjon «siler» selvfølgelig disse opplysningene.

At «Det grønne skiftet» tas på alvor, er veldig tydelig i denne kommunale bygningen. Alle rom har kildesortering, der papiravfall, biologisk avfall og restavfall har hver sin dunk. Forhåpentligvis kommer det også en dunk for plast om en tid.

Det er store dimensjoner på skolens ventilasjonsrør. De skal gi optimal luftkvalitet overalt hele arbeidsdagen. Vi skimter også skolens varmepumpe.

Kanskje noen har lurt på hva den smale rare bygningen på taket rommer. Her ligger skolens ventilasjonssystem og «fyringsovn». Den gamle oljefyren er selvsagt byttet ut med en varmepumpe som utnytter jordvarme. Det er boret fire dype energihull i bakken like ved den gamle hoppbakken. Herfra hentes vann som sirkulerer gjennom varmepumpen. På denne måten varmes skolens rom og behov for varmtvann opp.

Mange spennende lekeapparater på uteområdet. Bakenfor ligger «den hellige skogen», området som ble fredet før planlegging.

Like fantastisk som den nye bygningen er også uterommet. Hele utearealet innbyr til aktivitet, med klatreapparater, tunneler, sklier, kunstgressbaner, grillplass, scene og mye mer! Og den er gjort universell, det vil si at rullestolbrukere kan komme til mange av apparatene. Elevene har så smått fått tilgang til noen av apparatene. Typisk er utbruddet til en av elevene da hun kom hjem: «Mor, nå er bakeriet åpnet!» For her kan de leke både butikk og bakeri. I nordre kant vokser «den hellige skogen», og rundt hele skolen går asfaltstien som innbyr til å gå arm i arm og fundere over livet.

Vann er spennende. Her er det rene fysikktimen i friminuttet.

Gjerder og maskiner har dominert skoleområdet i lang tid, elevene holder til i brakker. Vi beundrer tålmodigheten til elever og lærere. Men med nytt skoleår kan de ta den nye skolen i bruk.

Torridalsposten ønsker elever, lærere og resten av bygda lykke til med en fantastisk skole!

Til høsten arrangeres Åpen skole, slik at alle i bygda kan oppleve den nye skolen ‒ og lydskulpturen som vil være på plass utenfor. Den er laget av kunstnerduoen Agata Sander og Trond Nicholas Perry. 

 (Fra Torridalsposten nr. 3/2016)