Postadresse: Postboks 5441, 4671 Kristiansand
E-postadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Facebook!
Oppdatert 02.11.2024
Husk julemøtet onsdag 4. desember!
++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
Hva er normal glemsomhet og hva er noe annet?
TEKST: Nils Johan Stølen / FOTO: Svein Eriksen
Siste onsdag i oktober var det igjen temamøte i Torridal Historielag. Denne dagen hadde ca. 90 personer funnet veien til kirkekjelleren for å høre hva Kathrine Færestrand hadde å si om forskjellige former for glemsomhet.
Tomas Andreas Lie ledet møtet og ønsket velkommen. Han presenterte dagens foredragsholder. Så satte Egil Hægeland seg til pianoet, og vi stemte i en allsang, denne gang «I natt jeg drømde», en fin, men dessverre en altfor aktuell sang i våre dager. Så ble ordet gitt til dagens foredragsholder.
Kathrine Færestrand startet med å presentere seg selv. Hun er ergoterapeut og ansatt i Kristiansand kommune i hukommelsesteamet. Der jobber hun mye med demensutredning og pårørendekurs.
Temaet var «Hva er normal glemsomhet og hva er noe annet?». Et godt spørsmål, ifølge foredragsholderen. Vi glemmer alle. Hjernen kan ikke ta imot og bevare alle inntrykk vi får i løpet av dagen, men hva er normalt, og når går det over til «noe annet»?
Vi fikk høre at hjernen er et fantastisk organ. Den trenger næring, surstoff, væske om den skal holde seg frisk. Den må ikke ha for mye alkohol, særlig må det unngås om en har sykdommer. Aldring fører til endringer. Her kom foredragsholderen inn på førerkortvurderinger. Hun mente tydeligvis at det ofte tas litt for lett på dette.
Hva er så demens? Noen tenker at det er en naturlig del av aldringsprosessen. Det er det ikke. Demens er sykdom.
Vi fikk høre at hukommelse kan kategoriseres i korttidshukommelse og langtidshukommelse. Når det er følelser knyttet til en hendelse, husker vi bedre. Rutinehukommelse er en annen type hukommelse, eksempelvis når vi har lært å sykle, så husker vi det.
Mye kan påvirke hukommelsen: stress, søvn, dårlig hørsel, syn, sorg/tap. Personligheten vår er også viktig. Noen er rotete hele livet, da blir det gjerne enda verre når en blir eldre, så det er en fordel å være strukturert. Smerter, depresjon, lavt stoffskifte, alkoholmisbruk, hjerneslag, demens, sosial isolering påvirker hukommelsen.
Demens er en fellesbetegnelse på hjernesykdommer som opptrer i høy alder. I denne sammenheng er høy alder over ca. 70 år. Demenssykdom kan unntaksvis forekomme helt ned i 30-års alder. I 70 års alder er det 6–7 % som har demens. Ved 90-års alder har ca. halvparten av befolkningen en demenssykdom.
Demens har vært tabubelagt. Hva er det med demens som gjør at en ikke vil snakke om disse sykdommene? En kan ikke velge sine sykdommer. Om en lever sunt og gjør alt riktig, kan en likevel få demens. Demens er sykdom. Derfor blir det feil å snakke om de demente. Man er ikke sin sykdom. En sier ikke der sitter atrieflimmerne. De som har demens, er fremdeles far, mor, ektefelle, sjøl om sykdommene gir visse konsekvenser.
Demens er en gruppe sykdommer hvor Alzheimer er den vanligste. Ca. 60 % har denne formen for demens. Sykdommen skyldes forandringer i hjernen som starter kanskje 20 år før en får tydelige symptomer. Den nest vanligste formen for demens er vaskulær demens, som skyldes hjerneslag eller hodeskade.
Befolkningen blir stadig eldre, og flere får demens. I Kristiansand er det 2180 med demenssykdom, på landsbasis 100 000. Dette gir utfordringer for helsevesenet. Det blir for få mennesker til å hjelpe.
På spørsmål fra salen fikk vi høre at det ikke finnes effektive medisiner mot demens. Det forskes mye, men det går seint fremover. Et annet spørsmål var hva en kan gjøre for å forebygge demens. Her var svaret: Vær sosial, bruk hjernen, vær fysisk aktiv, lev sunt, få i deg nok væske. På spørsmål om hva de første symptomene på demens er, fikk vi høre at det å spørre om og om igjen om det samme, eller påstå at «det har du aldri sagt», er typisk for demens. Et annet symptom er at en ikke finner ord, eksempelvis å si at kan du gi meg det jeg drikker av, i stedet for å si kan du gi meg et glass.
Vi fikk høre at ved mistanke om demens kan en kontakte fastlegen. Dersom en ikke når fram der, går det an å ta direkte kontakt med hukommelsesteamet. Hukommelsesteamet har blant annet kurs for pårørende. På Kristiansand kommunes hjemmeside kan en søke på demens og finne opplysninger om de tilbudene som gis av hukommelsesteamet. Her finner en mange lavterskeltilbud for demenssyke og pårørende.
Forsamlingen fikk noen råd om hvordan forholde seg til personer med demens. Oppmerksomheten er gjerne redusert, så komfyrvakt er viktig. Snakk langsomt og ikke bruk for mange ord!
Demens kan medføre mange forskjellige kognitive symptomer, så som nedstemthet, en trekker seg tilbake, blir engstelig, får vrangforestillinger, en får hallusinasjoner. Det kan etter hvert også oppstå motoriske problemer.
Til slutt fikk vi mange gode råd for å redusere risiko: fysisk aktivitet, være sosial, slutte å røyke, forsiktig med alkohol, behandle høyt blodtrykk, styrke muskulatur og skjelett, trene styrke, unngå overvekt, holde seg oppdatert, stimulere sansene, være i aktivitet.
Tomas Lie takket for et flott foredrag og overrakte blomster.
Etter foredraget var det tid for kaffe med de sedvanlige deilige rundstykkene fra damene på kjøkkenet, deretter lotteri som ble ledet morsomt og ryddig av Reidar Omdal.
Etter lotteriet ble det tid til nok en allsang, denne gang «De nære ting».
Så var det tid for en ny post på programmet, en ordentlig utfordring for langtidshukommelsen. Svein Eriksen viste to gamle gruppebilder fra historielagets store arkiv, med spørsmål om hvem er dette? Forsamlingen viste stor interesse og vi fikk noen svar.
Tomas Lie takket for fremmøtet og ønsket velkommen til nytt møte den 4. desember.
Til slutt sang vi Torridalssangen.
Festlig start på høstens temamøter
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto: Svein Eriksen og Harald O. Steen
Historielaget er i gang med høstens temamøter. I det første møtet 25. september var 70 personer så heldige å få høre Ann-Kristin Olsen fortelle om sin karriere og «sitt liv som mann».
Tomas Andreas Lie ledet møtet og ønsket velkommen. Tradisjonen tro startet vi møtet med allsang, denne gang Vandringsvise, til friskt akkompagnement av Egil Hægeland på piano. Så ble ordet gitt til dagens foredragsholder. Hun innledet med å si at det ikke pleier å være noe godt tegn for henne som har vært så mange år i politiet at hun ser seg rundt og sier at her er det mange kjente, men i dag var det koselig.
Temaet var «mitt liv som mann». Hun hadde vært «mann» lenge, og hun hadde trivdes som «mann», mann i kraft av yrkestitler. I dag tenker en ofte transeproblematikk, men det var ikke noe tema i denne sammenhengen. Temaet var livet som tjenestemann, politimester, sysselmann og fylkesmann, mann så det holder, som hun uttrykte det.
Vi fikk høre om en fantastisk karriere som ansatt 40 år i staten under 24 justisministre.
***************************************************************************
På årsmøtet 28.02. ble Tomas Lie gjenvalgt som leder.
De i styret som var på valg, ble også gjenvalgt. Ny som vara ble Tor Erling Tobiassen.
Se årsmelding og detaljer om valget her!
Etter årsmøtet var Moseid Bakeri og det nye Torridalstunet i fokus.
100 kom for å høre om Moseid Bakeri på møtet 28. februar
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto: Svein Eriksen
Hedli og Knut Arne Moseid presenterte seg sjøl og gikk raskt i gang med å fortelle om bakeriets historie. Bakeriet er et familieforetak som ble etablert i 1950 av Knut Moseid. Så har det vært overtatt av de neste generasjoner, først Knut Kristian og Ella, og nå Knut Arne og Hedli.
Vi fikk høre om de vurderinger som var gjort før en nå hadde bygget det nye utrolig flotte bakeriet, og ikke minst om hvordan en hadde rehabilitert og bygget om det gamle huset som stod på eiendommen.
Vi fikk en grundig og interessant gjennomgang av hvordan en hadde gått fram da en rehabiliterte det gamle huset og bygde opp igjen den gamle låven som nå skulle bli utsalg og serveringssted. Byantikvaren var sterkt involvert i utformingen av prosjektet. Den overorda idéen var å etablere det opprinnelige Torridalstunet. Det var også gitt støtte fra kulturminnefondet.
Vi fikk en grundig gjennomgang av alt arbeidet som var gjennomført, vist med bilder på skjerm. Huset var i en elendig forfatning, men hadde svært mange interessante elementer, blant annet en gammel bakerovn, svært gamle dører og vinduer, lafteverk i hele huset og gammel takkonstruksjon. Til å restaurere alt ble det engasjert egne spesialister. Det var uklart hvor gammelt huset er, men i alle fall så gammelt som fra tidlig 1800-tall.
Alt ble så sant mulig rehabilitert til sin opprinnelige stand med farger og andre detaljer, noe som krevde grundige og krevende undersøkelser. Eksempelvis måtte en til spesialforretning i Oslo for å skaffe gammel tapet. Gamle ovner var også restaurert.
Alt i alt var det utrolig imponerende alt som var gjort og gjennomført i forbindelse med etableringen av det nye bakeriet og kaféen.
Da Hedli og Knut Arne var ferdige med sin gjennomgang, ble det vist en film fra bakeriet. Denne var lagd som et skoleprosjekt i 1989 av elever i mediegruppa ved Vennesla ungdomsskole, under ledelse av Anders Benestvedt, som da var lærer der. Filmen viste arbeidet i bakeriet på en fin og informativ måte. Du kan se den 10 min lange redigerte utgaven på YouTube!
Se våre bilder på Agderbilder
Se videosamtaler med eldre torridøler
Historielaget på Kristiansand folkebibliotek
Utstillingskomiteen: Harald Odd Steen, Svein Eriksen og Anders Benestvedt. Foto: Helge Dyrholm.
Årsmøtet 2023
På årsmøtet 1. mars ble Tomas A. Lie gjenvalgt som leder.
Du kan lese referatet fra årsmøtet og årsmeldingen under Årsmøtet 2023.
Videosamtaler med eldre torridøler
Som kjent har vi gjort intervju med flere eldre torridøler. Anders Benestvedt har redigert disse, og han har nå lagt elleve av dem ut på YouTube. Trykk på Filmer!
Bilder til historielaget
Hagen, Høllen, Torve og Mosby ca. 1885-1890. Foto: Wilse.
På vår facebookside kan du se detaljrike utsnitt av dette bildet.
Historielaget setter stor pris på bilder vi får til vårt arkiv. Papirbilder tar vi gjerne imot til låns slik at vi kan skanne dem. Men vi vet også at mange har skannet gamle bilder selv eller tatt telefonbilder, og disse tar vi gjerne imot på e-post.
Alle bildene blir lagt inn i historielagets bildesamling og videreformidlet på Agderbilder. Der ligger det pr. mars 2023 1786 av våre bilder.
De som har skannede bilder og som kan tenke seg å dele dem med oss, kan bruke denne e-postadressen: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Gamle bilder behøver ikke å være så forferdelig gamle. Husk at det begynner å bli lenge siden 1970-, 1980- og 1990-årene.
Det første kulturhistoriske skiltet i Torridal
Det blå skiltet til Christiandssands Byselskab ble avduket på Mosby jernbanestasjon torsdag 12. mai 2022 med 80 tilskuere til stede. Harald Sødal i byselskabet ønskte velkommen, og tidligere distriktssjef i NSB, Oddvar Hodne, fortalte kort om Mosby stasjon og jernbanen den betjente. Etterpå gikk turen til Mosby oppvekstsenter, der Hodne fortalte mer inngående om norsk jernbanehistorie, og Anders Benestvedt tok for seg elvas betydning. Til slutt ble stumfilmen «Med dampbaaden Rap fra Christiansand til Kvaresten» fra 1905 vist.
Mer om dette arrangementet og foredraget til Anders Benestvedt her!
Mer om lokal jernbanehistorie i Torridalsposten nr. 3/2022 og her!
Torridal lokalhistoriske museum
Her i Torridalsstova på Hommeren holder museet vårt til.
Les mer om Torridalsstova her!
Museet er åpent hver mandag fra kl. 10 til 12 (utenom sommerferien) og ellers etter avtale med Tomas Lie, tlf. 982 81 620, Arne Brøvig, tlf. 911 38 594, Svein Eriksen, tlf. 915 30 750 eller Kjell Fossheim, tlf. 908 45 726. Da får du gratis omvisning!
Svein Eriksen bak disken i Krambua i museet. Foto: Harald O. Steen.
Krambu gjenskapt i museet
Historielaget har med Svein Eriksen som primus motor innredet en god, gammeldags landhandel i Torridalsstova.
Fra før av hadde museet varer og emballasje som nå har fått sin naturlige plassering bak disken i Krambua. Her finner vi bl.a. førstehjelpsutstyr fra Norgesplaster og Snøgg, som ble etablert på Høie i hhv. 1938 og 1945. Og det er også blitt plass til et eget hjørne for Norsk Tipping AS. Du kan riktignok ikke levere kupongen her, men i butikken kan du kjøpe historielagets temahefter. Det nyeste, Gamle spor – bedrifter i Torridal, har omtale og bilder av de mange dagligvarebutikkene som har vært i bygda.
Vil du være med og gjøre Krambua enda mer komplett? Dersom du har gamle ting å avse, så ta en telefon til Svein på nr. 915 30 750. Han henter med glede.
Se flere bilder fra museet her!
Bilder fra mai og juni 2019 her!
Se reportasje fra dugnaden på taket i Torridalsposten nr. 4/2022!
Fremdeles Norgesplaster
I 2022 gledet vi oss med Norgesplaster. De ble ikke flagget ut, og kunne fortsette virksomheten i Norge.
Vi har et spesielt forhold til Norgesplaster, som ble etablert på Høie i 1938. I 1974 ble bedriften flyttet til Måneglytt i Vennesla kommune.
Mange torridøler har hatt sitt virke i Norgesplaster og Snøgg. Snøgg ble grunnlagt i 1945, og begge bedriftene holdt til i den samme bygningen på Høie i mange år. I 2018 ble Snøgg slått sammen med Norgesplaster og også flyttet til Vennesla. Dermed var det slutt med produksjon av førstehjelpsutstyr på Høie.
Vi gratulerer alle som får beholde arbeidsplassen ved Norgesplaster i nabokommunen!
Du kan lese mer om disse bedriftene i historielagets temahefte Gamle spor. Bedrifter i Torridal.
Her holdt både Snøgg og Norgesplaster til i mange år.
Temaheftet Gamle spor inneholder stoff om mer enn 90 virksomheter i Torridal fra jernalderen og fram til i dag, illustrert med en mengde interessante bilder.
Heftet har også et tillegg om Torridal Historielag gjennom 30 år.
Du kan kjøpe det i museet.