Om Sørlandsbanen på årets første møte
Tekst: Nils Johan Stølen / Foto: Tor Breland

29. januar var det igjen tid for temamøte. Denne gangen hadde nærmere 100 mennesker samlet seg i kirkekjelleren for å høre Ivar Mykland fortelle om Sørlandsbanen. Tomas Andreas Lie ønsket velkommen og introduserte foredragsholderen. Før han fikk ordet, var det tid for en sang, denne gang Torridalssangen.

Ivar Mykland startet med å fortelle litt om seg sjøl. Han hadde hatt en lang karriere i jernbanen fra han begynte som konduktøraspirant i 1977 til han nå hadde gått av med pensjon. Han fortalte at både far og bestefar hadde vært ansatt i jernbanen. Bestefar hadde begynt å arbeide for Setesdalsbanen i 1923. Sjøl arbeidet han nå frivillig som konduktør på Setesdalsbanen hver sommer.

Kong Haakon får blomster av Kristine Scheie på Mosby st. i 1938.

Foredraget startet med åpningen av Sørlandsbanen 21. juni 1938 og kongens besøk i den anledning. Så fikk vi en detaljert gjennomgang av Sørlandsbanens historie, ispedd anekdoter og morsomme fortellinger. Han fortalte at det første toget gikk fra Oslo til Drammen i 1872, så ble banen utvidet til Brevik og Skien i 1882. Samtidig ble det bygget jernbane fra Stavanger og østover. Denne kom til Flekkefjord i 1904.

I 1908 ble det vedtatt i Stortinget at en skulle bygge jernbane mot Sørlandet. I 1920 hadde en kommet til Nordagutu, og da hadde en også forbindelse til Rjukan og Skien, noe som hadde stor betydning for Norsk Hydro. I 1923 ble det vedtatt at jernbanen skulle gå videre fra Neslandsvatn i en indre trasé ned til Grovane og Kristiansand. Denne strekningen var altså ferdig i 1938.

Mange har ment at en burde lagt jernbanen langs kysten, men nå fikk vi høre om de vurderinger som lå til grunn for valg av indre trasé. En viktig grunn var nasjonal sikkerhet. I 1923 var det fem år siden første verdenskrig. En trasé inne i landet ville gi mulighet for transport som ikke var så utsatt for sjømilitære angrep. En annen sak var ordningen med distriktsbidrag. For kommunene Bø, Nome, Lunde, Drangedal, Gjerstad og Vegårdshei betydde det enormt mye å få jernbanen gjennom kommunen. Disse kommunene fikk en helt annen mulighet for transport av gods og ikke minst tømmer. Distriktsbidrag var en statlig ordning som tilgodeså innlandskommunene. Dette kunne brukes til å støtte jernbanebygginga. Langs kysten hadde en Kystruta, det vil si mulighet for sjøtransport. De som drev sjøtransport langs kysten, ivret også for å få jernbanen inn i landet. De ville unngå konkurranse, men det varte likevel ikke lenge før sjøtransporten ble utkonkurrert.

Vi fikk også høre om de forskjellige smalsporede jernbanene som etter hvert ble nedlagt. Strekningen fra Kristiansand til Flekkefjord ble bygget under krigen og var ferdig i 1944. Samme år ble hele Sørlandsbanen åpnet for normal drift.

Videre fikk vi en innføring i norsk samferdselshistorie fra den tida da jernbanene ble bygget. Før Sørlandsbanen ble bygget, måtte en ta sjøveien med Kystruten fra Skien til Kristiansand, eller for de som skulle lenger vest, til Flekkefjord. Før Bergensbanens tid tok det minst fire dager å komme fra Oslo til Bergen. Da måtte en reise med tog til Skien og videre via Telemarkskanalen til Dalen i Telemark. Deretter bar det med hest og kjerre over fjellet til Odda og så med båt til Bergen.

Mykland fortsatte så med å fortelle om stasjonene langs Sørlandsbanen. Vi fikk høre morsomme og interessante historier om hvordan det hadde vært på de forskjellige stasjonene, og om hvordan dette hadde utviklet seg opp gjennom tida. Vi fikk se mange bilder av spesielle konstruksjoner langs jernbanen og det togmateriellet som ble brukt, og bilder av stasjonsbygningene; flotte laftede bygg i samme stil over alt, men i nyere tid og i byene en annen arkitektur. I tidligere tider var det mange ansatte på jernbanen, og vi fikk høre om hvordan arbeidet foregikk, om verkstedet på Dalane og annet.

Vi fikk tegnet et omfattende og tankevekkende bilde av hvilken betydning jernbanen har hatt for samfunnsutviklingen de siste 150 årene.

Tomas Lie takket for et veldig fint foredrag og overrakte blomster.

Etter foredraget og avsynging av Ingrid Berglunds vise om Mosby var det tid for servering av flotte snitter påsmurt av kjøkkengjengen, hvor Svein Eriksen denne gang var sjefen. Så var det tid for lotteriet, som ble godt styrt av Tor Breland.

Tomas Lie orienterte om historielagets prosjekter før han takket for fremmøtet og ønsket vel møtt til nye møter utover vinteren. Til slutt sang vi Vise om Torridal.