Statsarkivet i Kristiansand og Interkommunalt arkiv i Vest-Agder hadde gjort maksimalt ut av forberedelsene til fellesmøtet med historielaget onsdag 16. mars. Allerede i inngangshallen ble vi møtt av en spesialutstilling med gamle bilder fra bygda og Høie Fabrikker. 73 frammøtte fikk akkurat plass i foredragssalen, hvor arkivarene Thomas Olsen og Bård Raustøl presenterte en liten del av alt som finnes i arkivene om Torridal.
Her er til sammen mer enn 25 000 hyllemeter med dokumenter fra Agder ‒ dette er på en måte Agders hukommelse. De eldste dokumentene er fra 1600-tallet.
Fra midten av 1860-tallet så mange foreninger dagens lys i landdistriktene. De var organisert nedenfra og ofte ikke en del av landsomfattende foreninger. En av de landsomfattende bevegelsene som så dagens lys i Torridal, var bondebevegelsen. Bakgrunnen for bevegelsen var krisa i 1860-årene, og kampsakene var sparsommelighet i det offentlige og næringsfrihet. Torridalsforeningen ble stiftet på gården Øvre Augland i 1868, men etter 1874 døde foreningen hen.
Det norske totalavholdslag ble stiftet i Stavanger i 1859. Torridal avholdslag ble stiftet i 1900. Laget ble nedlagt i 1985. Her er utsnitt fra årsmeldingen i 1912 og fra protokollen i 1913:
«Saa marcherer da Torridals bataljon av den grå hær i et antal av 137 voksne og 81 barn ind i det nye aar for rigtig at faa bryte ned paa kong alkohols befæstede pladse her i dalen.
Maa saa Gud signe felttoget til glæde for det Torridal som er i dag, men mest kanske for det Torridal som kommer med de nu opvoksende slægter og de ufødte.»
«fredag 14/8 barnemøde på Augland
… Vin var nødvendig i Jødeland, vandet var daarlig. Vin er ikke nødvendig hos oss, vi lever under ganske andre forhold, vi har saa mangeslags drikke som ikke gjør oss til dyr. ‒ Vi kan ikke forsvare for Gud og våre medmennesker at nyte rusdrikk. ‒ Taleren rettet tilslut en indtrengende appel til hver og en at bli totalist.»
Torridal folkeopplysningsforening ble stiftet i 1866 i Ytre Torridal skolehus. De hadde på det meste 437 bøker til utlån og arrangerte også samtalemøter. Temaene kunne være dampmaskinen, de første kristne menigheter, jorda og planetenes bevegelser. Men den kristne vekkelsen endret mye på dette. Mange var skeptiske til innholdet i mange av bøkene. I 1875 ble det nedsatt en komite som skulle renske ut bøker som var «forfattet i en ukristelig ånd» ‒ bøker som kunne virke fordervende på leserne. Ordfører Auen Mosby ledet an i dette korstoget.
I årene etter første verdenskrig får arbeiderbevegelsen fotfeste i dalen; Torridal Arbeiderparti i 1919, Høie tekstilarbeiderforening i 1924 og Mosby arbeiderungdomslag.
I mellomkrigstiden er fremveksten av idrettslagene spesielt interessant. Torridal idrettsforening blir stiftet i 1923. Men i 1933 kom det til et annet idrettslag. Arbeiderne organiserte seg i en egen idrettsforening. Etter krigen ble Mosby A.I.L. og Torridal I.L. slått sammen. TIL arrangerte mange skirenn, og det var som regel skihopp. Men i 1934 fikk de i stand et langrenn på hele 30 km ‒ det er forståelig at den løypa gikk innom deler av Greipstad.
I arkivene for Oddernes finner vi formannskaps- og kommunestyreprotokoller fra 1837 til 1965. Ellers er det skolearkiver, ligningsprotokoller og protokoller fra fattigvesen, tekniske etater, kultur og landbruk m.m. Av nåværende og tidligere foreninger og lag i Torridal som har avgitt sine protokoller, kan nevnes L/L Torheim, Torridals mållag, landbrukslag, skoglag, husmorlag, sanitetsforening, skolemusikkorps, historielag, Vennesla og Torridal fjøsregnskapslag og Folkebevegelsen mot EEC.
Alt i alt, en svært interessant og lærerik kveld. Og arkivene er åpne mandag til fredag.
Arkivarene Thomas Olsen og Bård Raustøl.