Eivind Ljøstad sammenlignet utviklingen fra
tradisjonelle ski til dagens smørefrie ski med
utviklingen fra papiravis til digitalavis.

Det er ikke mange år siden alt var fryd og gammen i mediebransjen. Avisene kom ut en gang om dagen, og journalistene kunne gå i et opptråkka spor. Nå må de tråkke løypene selv. For å illustrere utviklingen hadde sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, tatt med seg en moderne smørefri ski ‒ av den typen ingen voksne trenger være flaue over å bruke. En type ski som alle skifabrikanter nå må satse på.

Slik er det også med avisene. Den digitale hverdagen har snudd alt på hodet, og spillereglene forandres fra dag til dag. I alle år var vi vant til å få servert et redigert bilde av nyhetsdøgnet rett i postkassa. Og det var en god følelse å ha lest avisen, vi visste hva som hadde skjedd. Nå kommer stadig oppdaterte nyheter til oss fra nettet ‒ likt og ulikt i en eneste strøm ‒ og gir oss bare et øyeblikksbilde av alt som skjer.

Mediehusene strever med å komme seg over den digitale broen og flytte penger tjent på papiravisen over på nettet. Fædrelandsvennen var blant de første som tok betalt for nyheter på nett, siden har de fleste fulgt etter. Det er ikke lenger en selvfølge at alt på nett er gratis. Og konkurransen er knallhard, ikke bare avisene imellom. Facebook og Google har allerede 30 prosent av medieomsetningen i Norge.

Hvilke fordeler har den digitale utviklingen ført med seg? Jo, før visste man svært lite om hva folk leste i avisen. Nå kan mediehusene se hvor mange som leser hver artikkel, hvor vi leser fra, og hvor lenge, og de ser til og med hvor vi slutter å lese! Det samme gjelder for annonser, man kan se hvor mange som har klikket på de enkelte annonsene.

Utviklingen går nå mot skreddersydde tilbud. Man ser for seg at vi kan abonnere på spesielle stoffområder eller artikler skrevet av spesielle journalister, og få det servert på den tid av døgnet vi selv ønsker. Vi går altså fra at vi finner innholdet til at innholdet finner oss.

Ljøstad trodde at papiravisen vil leve i mange år ved siden av nettilbudene. Men mediehusene må hele tiden være på alerten og ikke la seg slå av aktører som ikke har den kompetansen som de tradisjonelle nyhetsmediene har. Vi trenger dem mer enn noensinne.