Tekst: Anders Benestvedt, foto: Harald O. Steen

Onsdag 19. april var kirkekjelleren stappfull av historieinteresserte torridøler på historielagets møte ‒ 96 i alt!

Lederen, Tomas Lie, ønsket velkommen og uttrykte at den solide oppslutningen var en mektig stimulans for alle i styret. Han understrekte også at styret er svært glade for all interesse og dugnadsvilje som medlemmene i laget viser.

Harald Sødal engasjerte med personhistorier knyttet til krigen og etterkrigstiden.

Dagens foredragsholder var Harald Sødal. Han begynte med å spille til en selvlaget vise om butikkene i Kvadraturen. Her tok han oss med på en musikalsk og nostalgisk reise gjennom byens mange butikker som nå er borte. Slikt vekker minner!

Tittelen på foredraget var Tre halvsøstre. På en engasjert og sjarmerende måte presenterte Sødal en historie som vakte vemod og glede – og samtidig avsky for krigens grusomhet og menneskelige tragedier.

Da Sovjetunionen og Øst-Europa ble oppløst i 1991, ble det lettere å ferdes fritt, og mange russere som hadde kommet til Norge under krigen, kunne begynne å tenke høyt og la følelsene komme fram. På denne bakgrunn kom det i 2001 et brev fra en tidligere russerfange om å få besøke stedet der han og kamerater hadde vært fanger under krigen. Siden Sødal var varaordfører, representerte han kommunen og var den som engasjerte seg sterkt for å ta godt imot dem som kunne spores opp og som hadde knyttet bånd til Kristiansand og Sørlandet. Brevet fra russerfangen Ivan Korotja satte fart i arbeidet, og forholdene ble lagt godt til rette for å ta imot Ivan.

Sødal kom i kontakt med mange som hadde opplevelser som det tidligere ikke skulle snakkes om. Dette førte til at tre kvinner i tre forskjellige land fikk greie på ei familiehistorie de ikke hadde anelse om. Ei sørlandsk jente fikk året etter krigen barn med en russer, men russiske krigsfanger ble sendt til Sibir og fikk ny familie der. Stalin tok hevn over tyskerne etter angrepet i 1941, og gamle, kvinner og barn ble sendt i kuvogner til Sibir mens mennene ble drept i tusentall. Det skulle vise seg at datter til den norske jenta hadde ei halvsøster i Ukraina, og at denne hadde ei halvsøster i Meiningen i Tyskland.

Sødal hadde god kontakt med sitt publikum under foredraget, og gjennom bilder og dokumenter kunne han vise til mange familietragedier både i Tyskland, Russland og andre land der soldater hadde knyttet bånd som preget mange. Stalins hevnaksjoner førte til henrettelser av tusenvis av mennesker. Sødal pekte på at det nettopp var slike tragiske krigsminner som var bakgrunnen for tekstinnholdet i den ukrainske vinnermelodien «1944» i Melodi Grand Prix i 2016. Hør den igjen 13. mai!

I arbeidet med de russiske krigsfangene gjorde Sødal flere reiser for å finne den beste dokumentasjon for det han holdt på med. Når det gjaldt undersøkelsene i Tyskland, hadde Harald Sødal meget stor nytte av Kjell Stenbro, som bodde i Tyskland før krigen. Hans far var knyttet til den norske papirfabrikken Borregårds avdeling i Tyskland. Han hadde derfor sin oppvekst i Tyskland under Hitler. Kjell Stenbro var også til stede på historielagets møte sammen med Harald Sødal. Det var en sterk historie han hadde å fortelle fra sin skoletid, da Hitler besøkte skolen som Stenbro gikk på. Under oppstillingen kommandert til ære for Hitler, kalte han guttungen «aus Norwegen», Kjell Stenbro, «Ein echter Arier»!

Stenbro imponerte forsamlingen med å synge en tysk sang fra skoletiden.

Harald Sødal i samtale med Kjell Stenbro.

Folk koste seg i pausen.

Som takk for innsatsen fikk Harald Sødal og Kjell Stenbro med seg historielagets temahefter.

Torridalsstova

Etter pausen opplyste Tomas Lie om at det for tida er to store saker som preger arbeidet. Det første – og største – er at Torridal Historielag nå har fått en langsiktig kontrakt med kommunen om bruk av Torridalsstova. Han presenterte Torridalstovas historie i korte trekk og la vekt på at laget nå har fått en alle tiders mulighet til å reetablere museet og gi plass for et eget Høie-museum. Flere hundre gjenstander som ligger pakket ned på lageret i Kuliaveien, skal nå finne ny plass i Torridalsstova. Det vil kreve en viss ombygging og ikke minst stor innsats i flytteprosessen.

Friområdet i Ia

Den andre store saken som engasjerer, er opprusting av det kommunale friområdet i Ia. Her ved utløpet av Straisbekken har det fra gammelt av vært sagbruk, og i årene 1881 til 1894 papirfabrikk. I området finner vi rester av stem, steinsatt bekk, murer og kvernsteiner fra papirfabrikken. Steinene har ligget delvis gjemt i terrenget, men skal nå komme til heder og verdighet igjen.

Gamle filmer

Tomas minte også om digitaliseringen av de gamle filmene. Hvis noen ønsker det, kan vi kopiere filmer fra samlingen på minnepenn. En må bringe sin egen minnepenn til dette. Filmene vil for øvrig bli lagt ut på nettet for alle og enhver etter hvert.

Temamøtet den 19. april ble, tradisjonen tro, avsluttet med fornøyelig opplesning av Torfrid Nordal. Hun sier ofte: «Nå har ekje mer å lese opp!» – men det vil vi ikke tro på.

En stor takk også til Egil Hægeland med sine magiske fingrer på pianoet.

Butikker i Kvadraturen

Tekst: Harald Sødal

Du går i land på ei gammel brygge
og slentrer opp mot en blid butikk
som dufter kaffe og hjemlig hygge
og selger sirup og hermetikk.
Men dette her var i Hellesundet,
men hva med dem i vår Kvadratur?
Jo, også byfolk fikk vist ‒ de kunne
sitt fag i småsalg og agentur.

Vi  hadde mange slags kolon'ialer
der alle hadde bestemt revir,
og derfor ble ikke de rivaler,
men avanserte på første gir.
Nå er det færre som det er liv i,
med noen sjakktrekk ble de satt matt.
Nå er det Mega, Meny og Kiwi
‒ de store kjeder har overtatt.

Ja, det var kjøpmenn på hvert et hjørne ‒
en bokbutikk eller slakteri
som solgte biffer så myke, mørne
som bare indrefilet kan bli.
Vi hadde skreddere og skomaker,
og hvis vi tok oss en tur på by'n
med trang til kaffe og søte saker
var målet gjerne Geheb og Kühn.

Vi hadde Thingsaker og en Fedde

som solgte damenes undertøy,
og deres dukker var lett påkledde
‒ å ta en titt inn var ganske gøy.
Og her var Sønnik og Skipperkisten,
og her var Narvesens bladsentral
‒ i Markens Blå Kors, Evangelisten
hvis portefølje var mer sakral.

Vi minnes skumle Samvirkelaget
‒ et kollektiv importert fra øst.
Det var trussel mot små i faget,
men vi forbrukere ga litt trøst.
Nå ser den skeptiske misantropen
at ting har endret seg skritt for skritt.
I dag så handler jeg inn på Coop'en,
for det prosjektet er blitt litt mitt,

For her har dukket opp oligarker,
de spretter frem som no'n esketroll.
De opererer i handelsparker
og har i omsetning full kontroll.
Når jeg skal handle litt inn for dagen
‒ en melk, et brød og litt kyllingben
‒ i ett og alt er jeg prisgitt Hagen
som neppe fremstår som min mesen.

Nå kan vi sitte med våre drømmer
om handlingsmønstre som er forbi,
for små butikker de samlet rømmer
med Sørlandsparken som alibi.
For Kvadraturen med alt den rommer
kan nå betraktes som nostalgi,
for nå blir byen blokkert av bommer,
og de bekrefter den nye tid.