En fullsatt kirkekjeller med 90 frammøtte ønskte å høre Nils Aurebekk fortelle om motstandsarbeidet ved Høie Fabrikker under andre verdenskrig. Dette var hovedtemaet 20. mars, etter at årsmøtet var unnagjort på et kvarter med gjenvalg av hele styret og Tomas A. Lie som leder. Styret, som nå har fullført innredningen av museet med 670 gjenstander i 10 rom, fikk en velfortjent applaus.

Historielaget stengun2
Nils Aurebekk overrekker våpenet til Torridal lokalhistoriske museum
v/leder i historielaget, Tomas Lie.

 

Høie Fabrikkers betydning i motstandskampen under krigen

For en tid tilbake mottok Nils Aurebekk en Stengun maskinpistol fra krigens dager av Tor Kristian Horrisland. Familien Horrisland ville gi Stengunen til Torridal lokalhistoriske museum. Horrislands bestefar, Jens Loland fra Mosby, hadde gjemt den i stubbegolvet på et uthus på Høie helt fra 1942. Loland var ansatt ved Høie Fabrikker og hadde sammen med flere andre hjulpet til med å skjule personer tyskerne jaktet på.

Etter søk i flere kilder hadde Nils Aurebekk funnet ut at Høie Fabrikker var et sentralt sted i motstandsarbeidet de to første årene under andre verdenskrig. Ansatte og ledelsen ved fabrikken var i stor grad involvert. Spørsmålet om hvorfor fabrikken kunne bli en viktig brikke i milorgarbeidet på Sørlandet, ble forklart med at bedriften hadde mange ansatte med forskjellig kompetanse, velvillige sjefer og personer med personlig engasjement. Det var stor trafikk av både personer og varer. Og ikke minst lå den sentralt til ved Setesdalsveien og Sørlandsbanen.

Maskinpistolen stammet sannsynligvis fra et flyslipp øverst i Setesdal, og siden fraktet til Høie Fabrikker med Setesdalens Bilruter til Bygland, tog til Mosby og med Høies lastebil opp til fabrikken og videre til Rebbåstjønn. Flere flyslipp med våpen og utstyr fra England bar veien om fabrikken før det ble sendt videre eller havnet på Syvert Olsens hytte ved Rebbåstjønn, der Karl Fritzmann og  Ola Austad drev våpen- og spionasjeopplæring. Stengunen var en del av et hemmelig våpenlager og brukt til sikring når ettersøkte personer skulle holdes skjult.

Ingeniørkaptein Viggo Krag-Rønne ble arrestert i juni 1942. Han var sambands- og pionersjef i Milorg, og tyskerne hadde sterke beviser mot han. Hvordan han klarte å rømme, er spektakulært. I fengselet og underveis til forhør på Arkivet fikk han sendt og mottatt meldinger utenfra. Sannsynligvis mye gjennom Finn Høigård. Han ble anmodet om å agere syk og bli innlagt på sykehuset, hvor det var lettere å få til en flukt. Sykehuset hadde mange leger med tilknytning til motstandsgruppene. Det ble gjort en liksom blindtarmoperasjon, et risp i huden som ble sydd igjen med mange sting. Etter ti dager rømte han gjennom et vindu. Bøssemaker Nils Fidjeland fikk gjemt han i en lauvhytte øverst i Ravnedalen. På sykkel oppover Setesdalsveien noen dager senere ble han stoppet av Rolf Ellingsen, som kjørte han til Mosby. Samme natt ble han skjult på Høie fabrikker. I dampkjelen i Nedre Fyrhus! Når vaktmannen Jens Loland kom med mat til han, sang han «Vår Gud han er så fast en borg» som stikkord. Krag-Rønne fikk hjelp av Ola Austad og Syvert Olsen til å rømme til Sverige.

Aurebekk understrekte Rolf Ellingsens arbeid i motstandsbevegelsens oppbygging i 1941‒1942. Han var major Laudals mann i Setesdalsavsnittet. I løpet av et år organiserte han en regulær militær organisasjon i store deler av Agder. Etter at tyskerne rullet opp hele organisasjonen, ble major Laudal arrestert, og mange andre måtte flykte. Finn Erikstad kastet alt utstyret på hytta ut i Rebbåstjønn for å skjule spor. Rolf Ellingsen var den siste som flyktet, en ukes tid før jul 1942, en dramatisk flukt over fjellet vinterstid, sammen med blant annet Finn Høigård. Rolf Ellingsen ble etter ankomst til Sverige straks overført til England, hvor hans organisasjonsevner ble brukt i det videre arbeidet i motstandskampen. Syvert Olsen ble arrestert og satt til krigens slutt. Han røpet ingenting til tross for fæl tortur på Arkivet. Derfor ble ingen i den gjenværende troppen på Mosby tatt.

Kåseriet ble avsluttet med overrekkelse av våpenet til historielagets forvaring. Med politiets forsikring om at det var plombert.

Du kan lese mer i Kåre Rudjord: Oddernes bygdebok – bygdehistorie, Kristiansand kommune 1974.

 

Historielaget Høie 2b
Anne-Lise Horrisland, til høyre, er datter av Jens Loland, som gjemte Stengunen.
Her i samtale med Ingrid Berglund Johnsen og Egil Hægeland.