Fra stiftelsesmøtet på Torheim 17. oktober 1990. 50 meldte seg som medlemmer.
Lørdag 17. oktober var det på dagen 25 år siden Torridal Historielag blei stifta. Vi feira jubileet i kirkekjelleren, og den store salen blei fylt til trengsel. Leder Tomas A. Lie ønskte velkommen og ga oss et tverrsnitt av hva historielaget har utretta disse åra.
Laget har bl.a. utgitt seks temahefter og ei diktsamling av Aase Strai, samla inn nesten 1600 gamle bilder, som ligger på dbva.no, satt opp flere orienteringstavler rundt om i bygda, registrert bilder og bruken av torridalsdrakta, etablert eget museum og restaurert linebua og den gamle steinhvelvbrua i Auglandsbekken. I 2002 trykte vi et kulturkart over dette vassdraget. Og hvert år lager vi Torridalskalenderen. Tomas Lie takket alle, både i og utenom styret, som har vært med på denne dugnaden.
Fullt hus i kirkekjelleren 17. oktober 2015.
Laget har for tida 163 medlemmer og tre æresmedlemmer. Ett av disse er Ingrid Berglund Johnsen, som i 1990 tok initiativet til stiftelsen av laget. Ingrid skrev for mange år siden en sang om Mosby, som Dagfinn Skårdal fant under opprydding. Og den passet godt å synge:
Å Mosby, Mosby når æ ser deg slik
med lune hei, så frodig grønn og rik.
Med elv og vann som liv og hygge gir,
så blank og blå når det mot sommer lir.
La oss ta varsomt hånd om bygda vår.
Vi høster godt hvis vi fornuftig sår.
Når alle her blir med og drar i lag,
er velforeningsarbeid ingen sak.
Men av og til blir elva vår heilt rød.
For våre velstandskrav må fisken dø.
Kloakkutslipp og regn gjør elva sur.
Ei slik forvaltning er `kke særlig lur.
Og røysa er `kke lenger det ho var,
før lå ho fint på plass og "funka" bra.
Nå har ho strekt seg heilt te Otras bredd.
Det er så stygt at en kan bli heilt redd.
Og den som våger seg langs riksvei 12
og tror seg trygg ‒ han går i stort enfold.
Hvis ingenting blir gjort med slik trafikk,
vil barna ende opp som statistikk.
(Riksvei 12 er nå riksvei 9.)
Ingrid Berglund Johnsen, initiativtaker og æresmedlem får blomster av Tomas A. Lie.
Etter en lang pause med koldtbord, kaffe og kake blei ord og toner gitt til Per Gunnar Stølen. Han fortalte litt om sin oppvekst på Strai og laksefiske i Otra, og om cd-ene han har gitt ut. I friske rytmer ga han oss av sine beste sanger. Tekstene er på engelsk. En av sangene handlet om da Per Gunnar og barndomskameratene lekte cowboy og indianer, den ene dagen var han cowboy, og den andre dagen indianer – ingen diskriminering der. De to siste sangene hadde en mer alvorlig undertone. Her blei vi delaktig i tankene han gjør seg med å ha en multihandikappet datter. I «Just what I want to feel» ser han for sitt indre øye hvordan datteren løper rundt som andre barn. Et sterkt inntrykk. (Du kan se musikkvideoen på YouTube.)
Per Gunnar Stølen ga oss fine sanger
og noe å tenke på.
Styret hadde valgt ut 80 bilder fra lagets historie som blei vist som en kavalkade; fra stiftelsesmøtet i 1990, de mange naturlosturene i omegnen, avdukinga av krigsminnetavla på Rypestøl, åpningen av museet og møtet da Inge Augland fikk kommunens frivillighetspris for sin innsats for bygda.
Fra Torridalskvelden 2012. Inge Augland viser filmen han tok opp fra helikopter.
Her ser vi Kvarsteinsbrua.
Til slutt leste Torfrid Nordal en morsom historie, og Egil Hægeland sendte oss hjem med muntre toner fra pianoet.
Og vi fikk fire nye medlemmer.
Men av og til blir elva vår heilt rød.
For våre velstandskrav må fisken dø.
Kloakkutslipp og regn gjør elva sur.
Ei slik forvaltning er `kke særlig lur.
Og røysa er `kke lenger det ho var.
før lå ho fint på plass og "funka" bra.
Nå har ho strekt seg heilt te Otras bredd.
Det er så stygt at en kan bli heilt redd.
Og den som våger seg langs riksvei 12
og tror seg trygg - han går i stort enfold.
Hvis ingenting blir gjort med slik trafikk
vil barna ende opp som statistikk.