Æresprisutdeling og ski
Tekst: Anders Benestvedt

Med store forventninger var en fullsatt sal kommet for å høre Arvid Falander fortelle om norsk skihistorie og skihistorier i historielaget 2. november.

Forventningene ble innfridd til det ytterste. Men som en overraskelse for de fleste dukket også Frank Dovland opp på vegne av Kristiansand Håndverkerforening. Dovland var imponert over Torridal Historielags innsats i arbeidet med lokalmuseet i Torridalsstova. Like imponert var han over den interesse og det engasjement laget skaper på så mange områder. Håndverkerforeningen er stadig på utkikk etter virksomheter som bidrar til å ta vare på tradisjoner, og på den bakgrunn ble historielaget tildelt årets ærespris. Leder Tomas A. Lie kunne med stolthet og takk motta en sjekk fra Spareskillingsbanken på hele 5000 kr til historielagets arbeid videre. Til stor applaus!

Hedersprisen la et godt grunnlag for en god stemning da Arvid Falander fra Birkenes kom på scenen. Han har ikke bare gått – og går – mye på ski, men dessuten har han en samling av 200 par ski på sitt eget lille museum på gården sin i Birkenes.

Slik presenterer Arvid Falander seg på Facebook.

Ski har hatt stor nytteverdi i historia vår, rett og slett for å komme fram. Bare tenk hvor viktig ski var for jordmødrene, de hadde alltid ski. Og ski har hatt militær betydning helt siden 1700-tallet da svenskekongen ville ta Norge. Da ble det opprettet skiløperkom-panier som stoppet svenskene. Den første skifabrikken kom i 1872, og på 1930-tallet var det 80 skifabrikanter. Hver landsdel hadde flere skifabrikker – eks. her i Torridal med Stray Skifabrik, som startet i 1917. Ved håndsopprekning viste det seg at de fleste i salen hadde hatt ski fra Stray Skifabrik. Falander kunne reklamere for museet i Torridalsstova, der mye produksjonsutstyr fra denne skifabrikken finnes i dag. De fleste fabrikkene laget også andre produkter, som f.eks. Søndeled Ski- og tretøffelfabrikk.

Det er umulig å gjøre et rettferdig utdrag av Falanders rikholdige foredrag. Men ski- og skiproduksjonen under okkupasjonstiden la han stor vekt på. Tyskerne var interessert i at det ble produsert uendelig mange ski – ikke bare til bruk i Norge, men også på østfronten. Dette ble et stort dilemma for mange produsenter, og tyskerne tvang dem til å produsere ski. Dette var absolutt krigsviktig industri, men det går også mange historier om sabotasjeproduksjoner som førte til at skiene ikke holdt i lengda.

Splitkein skifabrikk og Østbye skismøring ble drevet av Peter Østbye og kona Halldis Neegaard Østbye. De var NS-medlemmer ved stiftelsen og viktige støttespillere for Quisling. De tjente uendelig mye penger på Splitkein og skismøring under krigen. I tillegg leverte Splitkein tusenvis av trekasser og treplugger til tyskerne.

Det ble også produsert ski til illegalt arbeid. Milorg og andre motstandsgrupper fikk tak i ski på illegalt vis, men de ville ikke gå på Splitkein eller nazi-ski, som de ble kalt.

Peter Østbye og Halldis Neegaard Østbye fikk naturlig nok sin straff i krigsoppgjøret etter krigen. Splitkeinfabrikken ble solgt til Laila Schou Nilsen. Hun var kjent fra hurtigløp på skøyter, tennis, alpint, håndball, motorsport og hadde 101 NM-titler. Hun klarte å snu det belastede kjente merkenavnet Splitkein til å bli et verdenskjent produkt som solgte godt til ut i 80-årene.

Falander avsluttet foredraget med en interessant lokal vri. Han sveipet innom mange lokale skistjerner fra Sørlandet. Selvsagt var Reidar Andreassen en av disse, og latteren satt løst i salen da han serverte levende historier om skikongen fra Herefoss.