Om løver, krokodiller og en svær, svart mamba. Historier fra et eksotisk legeliv
TEKST: Nils Johan Stølen / FOTO: Tor Breland

En fullsatt kirkekjeller hadde samlet seg denne kalde oktoberkvelden for å høre Bjarne Bjorvatn fortelle fra sitt innholdsrike liv som lege her hjemme og ikke minst i tropiske strøk. Det ble en uforglemmelig kveld med fantastiske historier.

Tomas Andreas Lie ønsket velkommen, og tradisjonen tro startet vi møtet med Torridalssangen, riktignok i noe redusert versjon på grunn av et sviktende piano, og så ble ordet gitt til Bjarne Bjorvatn.

I Tidsskrift for Den norske legeforening kan en lese følgende: «Bjarne Bjorvatn har vært professor i Tromsø, Bergen, Stockholm og Nord-Korea. Han er ridder av første klasse. Men titlene er det kjedeligste i historien hans.» Det fikk vi til fulle bekreftet i den timen som nå fulgte. Dette var noe så sjeldent som en mann som i sitt 87. år er i full jobb som lege på grunn av sin unike kompetanse. Merittlisten er for øvrig så lang at det er ufattelig at det er plass til alt innenfor en manns levetid.

Bjarne Bjorvatn er også en historieforteller av det helt uvanlige slaget, og han gav til beste flere fantastiske historier fra sine oppdrag i tropiske og eksotiske strøk i Afrika og Asia. Den første historien vi fikk høre, var riktignok fra Sverige, fra Karolinska Sjukhuset, der han studerte tropesykdommer.

Det hadde vært tradisjon med en samling på et terrarium hvor en hadde en samling av giftslanger som var viden kjent. Disse var alle intakte og ikke operert for å fjerne giften. Dette året hadde det kommet en ny assistent på terrariet som hadde fått den tanken at det måtte være mer praktisk at han tok med seg giftslangene opp til sykehuset i stedet for at alle studentene måtte reise til terrariet. Som tenkt så gjort. Han samlet fire av de giftigste slangene i plastposer og reiste opp til sykehuset. Dette var i februar og svært kaldt, så da slangene kom fram etter å ha ligget i bagasjerommet på en bil, var de helt gjennomfrosne, og det var så vidt de kunne glippe med øyelokkene.

Ryktet om slangefremvisningen hadde sprett seg på sykehuset, så det hadde samlet seg en masse folk i det lokalet der slangene skulle vises. Her ble slangene vist fram en etter en. Det var indisk brilleslange, kobra, klapperslange og også en svart mamba. Mambaen er en av verdens farligste slanger fikk vi høre. Den hogger som en mitraljøse, og hvert bitt er dødelig.

Ormene ble vist fram en etter en og manipulert med stor sikkerhet. Til slutt kom turen til den 2 meter lange svarte mamba. Da hadde demonstrasjonene vart ei stund, og temperaturen i det overfylte lokalet hadde steget så det antakelig var nærmere 30 grader der inne. Nå fikk vi en levende beskrivelse av det utrolige dramaet som utspilte seg da mambaen våknet til liv og ble helt uregjerlig der framme på kateteret. Assistenten mistet helt kontroll over situasjonen og ropte desperat etter hjelp, og den som trådte til, var en ung mann fra Birkenes. Situasjonen endte godt, men det hele var jo en skandale som kunne endt i katastrofe.

Så fikk vi høre den ene fantastiske historien etter den andre. Den neste historien var fra Tanzania, hvor en delegasjon fra Universitet i Bergen jobbet med aids-problematikken. Her fikk vi høre om et dramatisk møte med løver. Deretter fikk vi en historie fra en Safari i den tiden da han bodde i Etiopia. Han dro da på safari med familien, inkludert foreldrene fra Birkeland. Denne turen kulminerte i et skremmende møte med en kjempesvær krokodille.

Vi fikk også høre historier fra arbeidet på den arabiske halvøy, i en by som het Al Ain. Her ble han blant annet tilkalt av dronningen og kom inn i et fantastisk slott med harem og det hele. Her ventet de selsomste opplevelser. En dramatisk opplevelse med en sjeik som tilhørte en røverstamme i områdene mellom Oman og Saudi Arabia, fikk vi også med oss.

Etter disse fantastiske historiene, var det tid for lotteri. Dette ble gjennomført med dyktighet av Reidar Omdal og Tor Breland og som vanlig ispedd noen morsomme vitser.

Serveringen var også denne gangen av topp kvalitet med flotte påsmurte rundstykker.

Etter mat, kaffe og mye prat rundt bordene fikk vi en festlig historie opplest av Torfrid Nordahl før Tomas Andreas takket for fremmøtet og ønsket velkommen tilbake til julemøtet den 13. desember.

Avslutningsvis fikk vi allsang igjen, denne gangen med pianoakkompagnement av Egil Hægeland.