TEKST: Nils Johan Stølen / FOTO: Tor Breland

Den siste dagen i januar 2024 arrangerte Torridal Historielag temamøte i kirkekjelleren i Torridal kirke. Temaet denne gang var «Barndomsminner fra Høie», og kåsør var Randi Haukom.

Tomas Andreas Lie ledet møtet og ønsket velkommen. Han presenterte dagens foredragsholder og bakgrunnen for at hun var invitert. Tradisjonen tro startet vi møtet med allsang til friskt akkompagnement fra Egil Hægeland på piano. Sangvalget denne gang var «Du skal få en dag i mårrå», og slik slo vi an en optimistisk tone tross det sure og vinterlige været. Så ble ordet gitt til dagens foredragsholder.

Randi Haukom startet med å fortelle hvor imponert hun var over det hun hadde sett da hun besøkte museet før møtet. Hun kom så raskt i gang med kåseriet, som var basert på et stykke hun hadde skrevet i ei bok som het Kan Jesus lugge en fleinskalla mann?.

Randi presenterte seg sjøl og fortalte om bakgrunnen sin. Hun hadde en farfar som kom fra Vegusdal for å ta seg jobb på Høie Fabrikker en gang på 1800-tallet. Her stiftet han familie. Han mistet sin første kone tidlig og giftet seg på nytt og fikk da fire barn i det siste ekteskapet, blant disse far til Randi. Farfar Andreas Haukom var en kjent og respektert mann i bygda, som blant annet satt i herredstyret. Han døde i USA i 1939 under et besøk til sine barn fra første ekteskap. Randi fikk altså aldri noen farfar i livet, for hun ble født i 1954. Så fikk vi fortalt om slekt og oppvekst på Høie hvor de voksnes liv i stor grad dreide seg om arbeid på fabrikken. Far til Randi, Arnfinn Haukom, var salgsrepresentant og mye på reise, opptil tre uker av gangen, og dette preget familielivet.

Randi fortalte så levende fra livet som barn på Høie, med lek på fabrikkområdet, hvor det var en uendelighet av gjemmeplasser når en lekte bom. Ellers var det veldig mye gøy å holde på med, som «helly hallo», «anti over», «jeppe pinne», «hoppe strikk», «hoppe paradis» osv. Som vel barn til alle tider har gjort, fant en også på noen røverstreker, som å bytte om på stemplingskortene ved stemplingsuret på fabrikken.  

Vi fikk også beskrivelse av hvordan det var å begynne på skolen, og vi fikk høre om ukas høydepunkt, nemlig lørdagsbarnetimen.

På 50–60-tallet dreide barns lek seg om uteliv. Vi fikk høre om skikurs, skihopping, skiturer til Loland og skøyteliv på Hestvann. Gjenkjennelig for mange av oss husket hun at det alltid var skøyteis og masse snø om vintrene den gang. Rattkjelker var mye brukt, men hun fikk ikke lov å renne på hovedveien. Reidar Omdal, som er noen år eldre, fortalte etterpå at i hans tid hang de bak Setesdalruta helt opp til stemmen og rant ned igjen.

Vi fikk også høre om foreningsliv på denne tida, om bedehuset, om basarer og juletrefester. Basarene var store høydepunkt.

17. mai-tog og 1. mai-tog ble også omtalt. Togene den gang gikk fra Høie til Hommeren. Randi hadde veldig lyst til å begynne i skolemusikken, men den gang var dette bare for gutter, til hennes store skuffelse.

Den gang var det mye hjemmelagd mat, og vi fikk en levende beskrivelse av hvordan det var når de fikk en sending med hodeløse høner fra en gård på Skarpengland.

Randi avsluttet med å si at hun var veldig takknemlig og glad for den oppveksten hun fikk på Høie. Dessverre mistet hun sin far da hun var 16 år gammel, og hun fortalte litt om ham og refererte blant annet fra en nekrolog, skrevet av Jannes Bjørnson.

Etter kåseriet ble ordet gitt fritt til kommentarer. Det var tydelig at foredraget ble svært godt mottatt og hadde vekket gode minner hos de fremmøtte.

Så var det tid for kaffe med de sedvanlige deilige smørbrødene fra damene på kjøkkenet, deretter lotteri som ble ledet morsomt og ryddig av Reidar Omdal.

Neste post på programmet var opplesning av Harald Steen. Han leste et festlig stykke fra boka te Jærs av Torvald Tu.

Tomas overrakte blomster til Randi og takket for fremmøtet. Til slutt sang vi sangen «Vise om Torridal».