Magnhild Aurebekk. Torridalslua er knyttet under haka.
Sjalet i kryss foran, festet med bladsølja (hjartesølja). (Eier av foto: Åsa Stensland)

Som alle dalføre har også Torridal fra gammelt hatt sin egen drakt både til kvinne og mann.

I årene 1990, 1991 og 1992 foretok Torridal Historielag registrering av fotografier og draktdeler som har vært brukt på 1800-tallet. Det ble også intervjuet personer som ennå husket Torridalsdrakta i bruk.

17. mai 1914. Bak fra venstre: Berthe (Beter) Augland, Åse Lian, Gurine Aurebekk, Åsta Johnsen,
Gurine Johnsen. Foran fra venstre: Albert Mosby, Nils Karlsen, Knut Johnsen, Syvert G Augland.
Foto: Køhn. Eier av foto: Kirsten Brøvik.

Trolig kom de klærne som kalles Torridalsdrakta, i bruk i første halvdel av 1800-tallet. De registrerte trøyene er i biedermeidersnitt. Biedermeider var den rådende stilarten ute i Europa i årene fra ca. 1820. Draktbruken minket henimot år 1900.

Høytidsdrakta i Torridal var av sort damask eller blått klede. Trøyene er tettsittende i livet med sterkt skrådde panelsømmer bak. Innsnitt foran. Liten rund halslinning. Ermene har stor vidde oppe og er trange ved håndleddet. Vidden oppe er tatt inn med rynkehode ca. 2 cm bred. Trøyen lukkes med 8 hekter foran. Det er tittekanter i alle sømmene unntatt sidesømmene. Nederst på bakstykket er det satt på ei 2–2,5 cm brei rynkekappe.

Under trøya brukte de serk (uten krage). Med lange ermer og rynket ved håndlinningen.

Stakken var vid og sid. Foldelagt eller muligens rynket i livet. Den ble holdt oppe med pene seler i kors i ryggen. Underskjørt: «Det va pæne stribe så olla lå på retta på onnerskjørt.» Over stakken et langt bredt forkle, sorte sokker og lave sko.

Anne Gurine Olsdtr. Strai. Komplett torridalsdrakt.
Eier av foto: Steinar Holskog.

Over skuldrene brukte de tørkle eller sjal. Sjalet var stort – 140 til 170 cm i firkant. Det ble lagt i trekant over skuldrene slik at snippen gikk over stakken bak. I kryss over brystet. Her ble det holdt sammen med ei sølje. (Hjartespenne i sølv med nål på baksida. Tre eller fire runde, store gylte skåler og ei dråpeforma skål.) I sidene ble det festet med nåler, slik at resten av sjalet hang ned langs stakken.

Tørkle var mindre, fra 80 til 100 cm i firkant. Sjalene og tørklærne kunne være laget av ull, silke eller bomull. De kunne være vevd eller strikket. De kunne være mørke, ensfargede svarte, stripete, rutete eller de kunne ha trykt mønster i sterke farger. Det ser ut som alt kunne brukes.

Her er samlet noen plagg som har vært brukt i Torridal.
 Silkejakke sett forfra, rutete vest, sjal og to sorte hodeplagg. (Eier: Steinar Holskog)

Lua var en viktig del av drakta. «Lua hadde de på seg mest alltid i værka og.» Lua som ble brukt til Torridalsdrakta, var av typen pollelue. Fine silkeband 6–8 cm breie og 50–65 cm lange ble knyttet under haka med stor sløyfe. Bak var det også silkeband med stor sløyfe. Bandene hang nedover ryggen. Over pannestykket kunne gifte kvinner bruke et fint sammenlagt silketørkle som ble knyttet bak. Det kalles pannetørkle. Mange fotografier viser at lua satt langt bakpå hodet. Håret var skilt med midtskill og lå glatt over tinningen. Alle silkeluene er sydd av praktfulle stoffer med innvevde mønster. Bunnfargene er fra gullhvitt over mellombrunt og vinrødt til svart. Silkebandene er fargeglade og forskjellig mønstra.

Fra intervjuene vet vi at vest, eller snøreliv som det også ble kalt, hørte med til drakta. Vestene som omtales, er alle røde – den ene av silke. Foran var de snørt sammen med sølvmaljer og sølvband eller andre fine band.

Torridalsdrakta var fargerik. Her vises ryggen av en silkejakke. (Eier: Steinar Holskog)

Vatterte silke-keeper er det i Torridal Historielag registrert to av. Begge er sydd i tykk grønn silke og foret med vattert bomullsstoff. Den ene har ståkrage. Den andre har kappelignende krage kanta med hvitt skinn. Sølvspenne i halsen.

Selv om trøye og stakk har vært mørke uten noen som helst form for dekor, har Torridalsdrakta vært ganske fargerik når en ser på tilbehøret. Forskjellige forklær, svært fargerike silkeluer med store sløyfer av silkeband, sjal eller tørkle med mangefarga og rik dekor festa med fine søljer.

Mannfolkdrakta var av sort klede, vest og kort trøye som var besatt med sølvknapper, hvit skjorte med sort silketørkle knyttet om halsen, knebukser – de såkalte klaffebukser. Lange hvite strømper med strømpebånd som de viklet rundt under kneet med sløyfe på yttersiden og spennesko.

Alle de registrerte tingene er i privat eie. Det ble nedsatt en komite i Torridal med Borghild Hagen Moen som leder. Her har hun gjort et svært stort og møysommelig arbeid.

Ragnhild Aurebekk